Jøran's vei videre etter 12-trinn behandling

Hei folkens, det er lenge siden sist, og  i dag vil jeg dele med dere noe som jeg fikk lov av en gruppevenn, som jeg her kaller Jøran,  å dele hans erfaringer når han kommer hjem etter nær 5 måneders behandling.
Jeg kjenner igjen de tankene han formidler, frykten for å feile og at rusen skal overta livet mitt igjen var i sin tid rådende også hos meg. Det samme tror jeg gjelder de fleste som vil ut av rushelvetet.  

Takk skal du ha Jøran for at du  vil dele med  oss. Det er en hjelp for alle oss andre.

Hilsen Edru Alkie  :-)


 

Jørans liv som nykter.

 Etter 19 uker i 12 trinns behandling er jeg nå ferdig og skal stå på egne bein. Utrolig takknemlig for tiden i behandling, alle de herlige menneskene, all lærdom, alle opp og nedturer og all ny selvinnsikt.

Men det er NÅ jobben begynner og jeg kjenner at jeg er klar. Men selv om jeg er klar, betyr ikke det at jeg ikke er redd, usikker og bekymret, men jeg tror det er bra å være litt redd. Det betyr at man skjønner at det ikke er mye som skal til for å havne tilbake i gammelt mønster, og man er ekstra oppmerksom.

Må prøve å støtte meg på NA ( Anonyme Narkomane) fellesskapet nå, og alle de imøtekommende menneskene jeg har møtt i fellesskapet.

Min store felle er om jeg isolerer meg i leiligheten og ikke søker ut blant folk, om jeg lar usikkerhet og dårlig selvbilde styre meg slik at jeg forteller meg selv at jeg ikke er god nok for andre mennesker. Jeg ER min egen verste fiende, men har mye ny kunnskap og erfaringer som skal hjelpe meg på min vei.

Jeg må prøve å ikke la meg overhvelmes av bekymringer om økonomi, jobb, sosial angst, ensomhet osv osv, men ta en dag av gangen, og ta tak i problemene en etter en etterhvert som de dukker opp.

Jeg er ekspert på å lage problemer som ikke er der, KUN ut fra at problemene KAN dukke opp en gang i fremtiden.

Som sagt: Bare for idag vil jeg prøve å løse evt problemer jeg har IDAG, og morgendagens problemer vil jeg ta stilling til når de oppstår.....

Ble mor for 27 år siden, Helt rusfri 3 år idag - og lykkelig .

 

Hei folkens, av min gruppevenn, som jeg her , av anonymitetsgrunner her kaller Aina, har jeg fått lov å videreformidle hennes gripende deling om opp- og nedturer i et hard rusliv og hun har nå vært helt rusfri i tre år. Det står det respekt av !!
Etter mange år med mye arbeid for egen tilfriskning  har livet vendt den gode siden til.  Det har ikke kommet gratis, men fordrer villighet til å gjøre hva som helst for å stå imot  rusen og velge livet. Aina  har som mange andre brukt selvhjelpsgrupper i NA- Anonyme Narkomane. Andre med annen rusproblematikk bruker AA- Anonyme Alkoholikere.  Disse har grupper over hele Norge (og Verden) og har reddet flere mennesker enn noen kan ane, og drives av og med  rusmisbrukere som deler erfaringer styrke og håp.  Jeg bruker de samme gruppene- og de har gitt meg livet og gleden tilbake.

Takk for at vi fikk legge ut din deling Aina, og takk til dere som leser og lærer av andres erfaringer.
Hilsen Edru Alkie ;-)


    

 

14 februar for 27 år siden ble jeg mamma for første gang sier Aina.


Jeg hadde da vært sprøytenarkoman i ca 2 år. Det var ikke vanskelig å kutte rusen 100% . Pappaen og jeg så på graviditeten som en vei ut av rusen. Å sånn ble det i noen få år.

Til den dagen vi begynte å ta en kveld på byen med alkohol. Etterhvert gikk vi fra hverandre. Det eskalerte med rus og snart var jeg på nåla igjen.

Da konsekvensene var kom og jeg ikke orket mer la jeg meg inn på evangeliesenter. Jeg var veldig langt nede og pip åpen for det åndelige. Og tok imot Jesus i livet mitt. Og var "lykkelig frelst og fri".

Men etter et halvt år, følte jeg at jeg hadde såpass kontroll at jeg kunne røyke litt hasj. Igjen tok det ikke lang tid før jeg satt med nåla i armen igjen.

Vel vel i 2006 var tiden inne igjen for innleggelse. Denne gang med eneste hensikt å kreve å få dexamin på lik linje med de som fikk metadon o.l...Trodde rett og slett at jeg ikke kunne leve uten.

Ble der kjent med NA og kjente umiddelbart at her hørte jeg hjemme og jeg forstod at det var fullt mulig å få et liv uten rus. Det så og hørte jeg mange beviser på.

Men hadde fortsatt noen reservasjoner. Bl.a at jeg skulle ha med min nye mann. Dro hjem og nok en gang utpå igjen. Men da var frøet sådd.

Etter 4 nye år var jeg sliten og fullstendig mettet av alt som hadde med rusen å gjøre. Og jeg visste at denne gang måtte jeg kapitulere fullstendig. Med knust hjerte tok jeg ut separasjon , gikk i behandl. flyttet og ja kom tilbake til NA. 

Jeg har denne gang fulgt alle anbefalinger fra sponsor og dere som går veien sammen med meg.

Går jevnlig på møter, så ofte som mulig de 2 første årene, gjør så mye service jeg kan.
Skriver trinn. Inkluderer meg med andre NA-folk og der har jeg fått mine nye venner. Kuttet all kontakt med det gamle miljøet..

Jeg har fått mannen min tilbake og har nedbetalt nesten all gjeld. Er i jobb og tar ansvar for min tilfriskning. Får bedre og bedre kontakt med barna mine. Og best av alt er at jeg har mistet lysten på rusmidler.

Takk til dere som går veien sammen med meg og til min høyere makt, slik jeg oppfatter ham for at jeg i dag feirer 3 år rusfri. På min eldste datters bursdag og Valentins dag


Best av alt er : Jeg har mistet lysten på rusmidler. Det er takket være NA sitt program.


Jeg heter Erik og er Rusavhengig og medavhengig.

Hei igjen fra Edru Alkie.

På en Gruppe som både Erik og jeg bruker leste jeg denne delingen av ham, og fikk lov til å bruke den, men av anonymitetsprinsippet i NA  og AA har jeg anonymisert navnet.
Han er en av mange som finner det verdigfulle i og holder seg rusfri og tilfriskne ved å bruke 12 trinns selvhjelpsgrupper. Både Anonyme Narkomane (NA) og Anonyme Alkoholikere (AA) har grupper over hele landet.


Han har sitt å jobbe med som rusavhengig og medavhengig, men han er på vei, og ser hvor viktig det er å dele erfaringer styrke og håp i NA.

Takk Erik :-)


Jeg heter Erik  og er Rusavhengig og medavhengig.  


Hei Kjære Felleskap, jeg har ikke vært på møte på over en uke, vist det ikke er snart to. Håper at jeg tør å gå på møte i dag, jeg klarer meg ikke uten.

Men selv om min velkomst i NA ble litt turbulent, selv om jeg fra første møte sa det som det var. Synes de møtene vi har hatt nå i det siste har vært veldig mye tilfriskning og sinnsro. Det er kjekt når nye krefter kommer til. Det er flere nykommere, som gjør en Fabelaktig-innsats, det er gledelig å se når programmet virker.

Det ble for mye her rett rundt nyttår, etter at sønnen min sprayet "Pepperspray" rett i øynene, med nedsatt syn på høyre øye. Så er der mye å ta seg av etter heile livet på flukt, jeg har en stor leilighet. Bare det å vaske den og sette den i stand tok tid, masse papirer tar ikke så stor plass når du arkiverer dem. Men jeg har pakket ned mange ting, som jeg gir bort eller gir til folk som vil starte på nytt. Jeg synes det er herlig å kunne ha en diagnose, som heter avhengighet.

Jeg er blitt så opplyst, at det tok tid å komme opp, og det tar tid å komme opp. Men programmet virker, for alle som vil, halvhjerta forsøk fører deg vill. Men jeg vet inni meg at rus, i hvilken så helst form, kan få meg utpå igjen.

Men Så Lenge Jeg Følger Denne Veien Har Jeg Ingenting Å Frykte !   

Ønsker dere alle en Rusfri Helg !!!! The NA Way. "

14 måneder- En Dag Av Gangen

Hei Folkens. Fra en ung dame jeg jeg deltar i gruppe sammen med har jeg fått lov til å bruke en deling hun hadde skrevet ett 14 mnd nykterhet/rusfrihet. Hun viser så stor takknemlighet og glede for å få livet tilbake.  I tillegg så ligger det så mye energi i ordene hennes at jeg føler meg sikker på at hun vil klare å forbli nykter, som en av de heldige som makter det.  Jeg identifiserte meg umiddelbart med henne utfra  hennes deling. Jeg har vært rusfri en del år, men vi bruker begge det samme programmet, har gått igjennom samme prosessen og vi må begge ta en dag av gangen.

Takk Cecilie, du er et levende eksempel på at det nytter 

Hilsen Edru Alkie :-)

 

Hei. Jeg heter Cecilie og rusavhengig. Idag har jeg 14 mnd rusfri tid.. Nettopp vært i ettervern i to uker der jeg var innlagt i 1 år. Var ferdig i april 2012, nå er det snart april 2013... Tida flyr.. Tenker en del på et foredrag om dette med sorgprosessen, ser det så utrolig godt at det er der jeg er for tida.. Jeg har betrygget meg av alt som har blitt sagt av di som går veien før meg..

Da jeg sa til en terapeut at jeg var deprimert, sa han blant annet at det vil gå over, fake it to you make it.  Å den holder jeg fast på! Som alt annet er jeg så takknemlig for livet mitt og for alle de menneskene jeg har i det.

Jeg har tatt noen små grep i det siste.. Som føles jævla godt nå. Nå føler jeg på gode følelser igjen. Tar lett innover meg andres energier/følelser, for lett.. Det er så ille at jeg ikke kan omgås folk med dårlige følelser hvis jeg ikke vil kjenne på det.. Er virkelig nødt å sette grenser for meg selv sånn sett, har ikke peiling på hvordan jeg skal klare å gjøre det.. Nå kan jeg faktisk skrive Livet. Viktig å ikke glemme mitt sårede barn, som må pleies med kjærlighet omsorg. Har fått boosta selvfølelsen litt opp mens jeg var i ettervern og det er godt kjenner jeg..

Viktig og ikke analysere alt av følelser, sette spørsmålstegn ved alt. Bare godta, akseptere og gi slipp.. Er det gode følelser, bare å nyte dem og øyeblikket!

Takk :-)


Klart det er mulig, om du er villig. Jeg vet det.

 Mitt liv som edru alkoholiker sammenliknet med min tid som aktiv, våt alkoholiker blir nesten som å sammenlikne himmel og helvete. For å bli og forbli edru bruker jeg Anonyme Alkoholikere, noe som ikke er noen hemmelighet. Det har reddet meg.

Dette skrev jeg for en god stund siden, og den endringen som har skjedd siden det er at jeg har fått nye lunger, er 100% frisk og har nok engang fått livet i gave. DET hadde aldri skjedd dersom jeg ikke hadde vært edru.

Som aktiv alkoholiker var livet et helvete, sug - abstinenser- dårlig samvittighet- løgn- bedrag- kriminalitet- selvmedlidenhet -totalt forfall, You name it.Trodde mange ganger jeg hadde nådd min bunn, bare for å falle ennå dypere neste gang -- så når jeg trodde jeg hadde opplevd det jeg trodde var det værste så var det ennå mye å gå på, det ble bare bli verre og verre  og jeg visste at neste , eller neste kule ville jeg ikke våkne opp fra .

 Da fant jeg endelig det som jeg inderlig håper var min bunn. Og ble først promillefri- gikk på antabus en god tid og smått om senn bygger jeg ved hjelp av dere, vårt flotte program og AA-fellesskapet et edruskap  en dag av gangen.

Jøss, det er ikke bare fryd og gammen så snart flasken er borte fra munnen,  men når ønsket om å være edru er større enn ønsket om å være full- og fylla har sluttet å virke - da ble jeg i stand, ved AA? s hjelp, først å fremst å IKKE ta den første drammen,  og det røyner på, er knallhardt og jeg måtte bruke alle midler: møter, telefoner, lese, prate --- Kom meg gjennom det  og det ble lettere, man blir flinkere til å håndtere det.

Det tar tid litt ulikt fra person til person, men det tar tid, og jeg lærte av gamlingene  at det er normalt at  man blir overrumplet av disse harde takene noen ganger, men i AA lærer man at man ikke er unik,  vi har slitt og sliter med det samme hele gjengen. Og vi deler erfaringer, styrke og håp.

De harde takene som måtte til for å stå imot flasken klarte jeg å takle og det satte jeg på seierslisten hver gang.Jeg lærte meg å sette pris på de seirene hvor jeg vant over Kong Alkohol?s forsøk på å vri og vrenge på tankegangen og hjernebarken min til å ta en tynn en for å roe meg. Hadde jeg gitt etter for det så hadde det jo vært Game Over og rykk tilbake til start. Men etter hvert er det mer stabilitet i livet mitt, og de gangene som roen virkelig synker inn over meg, ser jeg så klart at det er absolutt verdt den innsatsen jeg ved hjelp av AA og min høyere makt ble i stand til å sette inn for å finne et edruskap.

Klart jeg har mine daglige problemer, livet byr jo på utfordringer, det er jo det som er å leve. Og jeg har noen lunger som nesten ikke funker og venter på en donor for transplantasjon og det kan til tider være tøft når det føles som om du ligger med hodet under vann og ikke får luft uansett pokker  DA  trenger man sinnsro og ikke få hetta.

Men takket være det jeg har lært i AA-fellesskapet har jeg fått en sinnsro og    håndterer det ganske  greit og det er så  deilig å kunne si-mene og føle at Gudskjelov Alkie- dette fikser du- du er jo edru.  WOW

Edruskapet er det viktigste for meg- har jeg ikke det så har jeg heller ikke noe annet. DET VET JEG. Og først med et edruskap blir jeg istand til å gjøre noe godt for mine nære og kjære og selvsagt meg selv Derfor er det viktig for meg å bruke fellesskapet ? leve i programmet en dag av gangen-   ikke ta den første drammen.

Hvorfor skriver jeg dette? Jo for å fortelle at det nytter, jeg ser eksempler på det hver eneste dag med andre mennesker.
Det nytter for deg også om villigheten er stor nok. Og det er en win-win situasjon for deg som drikker, og for dine nære og kjære som lider under din drikking.  

Stå på og velg livet.

Hilsen Edru Alkie :-)                                                                      

 

En solskinnskinnhistorie. Kathrine kjempet og vant !

Hei folkens.

I 2011 var det et blogginnlegg fra 16 år gamle Kathrine  som hadde store problem, som innbefattet rusmisbruk, selvskading m.m. Hun har virkelig kjempet, og gjort de riktige tingene  Derfor gleder det meg at jeg nå fikk lov å dele hennes historie pr idag, hvor hun straks har et års rusfrihet. Hun er virkelig et  glimrende eksempel på at om man erkjenner sitt problem og virkelig- ikke halvhjertet men virkelig med hele seg jobber for å komme ut av det, bruker NA eller AA så er det mulig. All honnør til Kathrine og jeg gleder meg med henne, og hun har all grunn til å være stolt. <3

Her er link til hennes historie i 2011:

Hilsen Edru Alkie - og hatten av for Kathrine som er et eksemel for alle de som sliter, mister håpet og motet og ikke har klart det.

 

Hei jeg heter Kathrine og er rusavhengig..!


Jeg har det så godt for tiden og ting begynner bare å bli bedre å bedre! jeg har alltid leita etter meg sjæl og nå begynner jeg å finne meg! deilig følelse. det "hullet" inni meg begynner å bli mindre ettersom jeg nå også forstår grunnen til at det kom dit og bare fortsatte å vokse seg større med tiden.

Jeg er stadig på oppdagelsesreise inni meg sjæl , liker meg der, helt ny verden for min del. Husker første gang jeg skulle reise dit, jeg var så jæævlig redd! redd for hva jeg skulle FINNE , for jeg viste hva det var, tildels og jeg viste jeg også måtte forholde meg til det jeg fant. skummelt tenkte jeg (les;angstanfall) men begynte å bli så nysgjerrig etterhvert at jeg bare måtte dra ditt etter å ha drøyd det lengst mulig.

Det er den beste reisen jeg har vært med på!! vil du vite hva jeg fant? Jeg fant meg, jeg fant svar, jeg fant grunner, jeg fant muligheter, jeg fant håp, jeg fant mot, jeg fant aksept, jeg fant takknemlighet, jeg fant tilhørlighet.

Jeg husker første gang jeg kom til NA, mitt første NA møte var i nær hjembyen. jeg tror jeg akkurat hadde fyllt 16 år. sprakk,kom tilbake,sprakk,kom tilbake oooosv. innen endt 16 år dro jeg i behandling , den 6 feb 12 , og siden da har jeg vært rusfri.

jeg feirer 1 års rusfri tid den 28 jan! og markeringen min tar i hjemmegruppa mi den 31 jan.! jeg kjenner på så VANVITTIG mye følelser i forhold til det! Hvem skulle trudd at jeg skulle klart det? riktig nok var jo det mange det da, men jeg trodde ikke det sjæl. i april fyller jeg 18 år og kan da si , STOLT som f , at hah! da jeg var 17 år så var jeg rusfri! 

takk.


 
 


Benektelse (Denial) en farlig fiende !

Hei folkens. Det er lenge siden jeg har skrevet her, men det skyldes tidsnød. Regner med at de fleste leser engelsk for jeg fant frem en tema-deling jeg skrev for 6-7 år siden på en Amerikansk-basert Nettgruppe for alkoholikere. På bloggen her har jeg av hensyn til AA's anonymitetsprinsipp anonymiser mitt navn.

Mitt selvvalge tema var BENEKTELSE, noen de aller fleste, sannsynligvis alle rusmisbrukere rammes av. Dvs man har en sykdom man med nebb og klør vil benekte at man har, simpelten fordi man ikke evner å erkjenne det mens man er aktiv misbruker.

 

Ha en god edrulig dag

Hilsen Edru Alkie :-)

 



Hello Lamps,

 

Welcome to the regular meeting of the Lamplighters Group of Alcoholics Anonymous for the week of: May 11 through May 18.

My name is Tom and I am an alcoholic.  Alkie  has provided the topic. The topic is "Denial", and you'll find it at the end of this post. Hopefully this will be informative to newcomer and oldtimer alike... Thank you, Alkie.

We have some members who are in their first thirty days of sobriety. Please let us know how you are doing. We don't give chips in this meeting, but we would like to recognize you, and we hope that you will share on our topic.

 

Hi my name is  Sober Alkie and I am an Alcoholic

I was asked to provide a topic in which I feel very grateful for-  I was Mr. Denial himself and I know that applies to must of us, as denial is one of the characteristics with alcoholism.  So here is my topic and

my story around that.

 

My Denialistic attitude 1.Step interpretation - I was a special Alkie- I thought !!

I was the born alcoholic I believe -growing up in a stable family - with an older sister  and brother - either they nor my parent drank alcohol at all , except my brother - innocent partying as a youngster.

Me, on the other hand was a binge drinker from the moment I tasted alcohol - in the age of 12 -14  years old. Of course - not continous at that time - and in between I had a Year or even a few years with minimal/ no alcohol consumption. I never enjoyed social nice drinking. When I drank I needed a lot more than usually was provided at social events.

My longest lasting job-  had been fired countless number of times -  involved a lot of travelling . During the necessary business dinners I couldn't wait for it to end  so I could start what I wanted-  Find theworst places wherever I was and I allways found them places  -and join in with the real drinkers. hm drunks - like me.

My employer - an American company- with a large office in Norway-  forced me to join AA meetings I the 80's and I went there for a few times, failed and was sent to different rehab institutions. And Came outwith an attitude even worse, if possible,  than when I got in there.

What was wrong? I admitted I was an alcoholic- had read the steps. Note: read them - not understood them or taken them into me.

I quit the job the minute before they fired me  and made a Geographical escape - moved back to my hometown intending  to start my own business and even did the paperwork applying for funds for it. Got asubstantial amount of money -and then Merry go Round -  Not one Cent or Norwegian  Krone was used as intended - but on booze and weed. The money ended, no job or place to live some of the time and things got worse - criminal cases - " visiting "  drunk tanks and jails over most of the country -  and to sick to do anything to get hold of real booze, windshield cleaner and  perfume cured the hangover and brought me back where I wanted to be - in Coma.

Still in my insane brain I stuck with the 1. step an honestly believed that I was honest with my self and with an exceptional self-reliance. Nothing was in my opinion my fault - It was just the world treating me unfair.

My alcohol -contaminated brain and -attitude made me make may own interpretation of the 1. step . I admitted I was powerless and not able to handle my own life - and believed that's was my destiny - impossible to avoid - and used that as an excuse to continue drinking, even though every time I drank the last 10 years I woke up in a hospital more dead than alive.

Finally -  6 + years ago, after a heavy drinking period,  some "friends" woke  me up of Coma with a  huge injection of speed. Gradually as the poison got out of my body,  I understood the 1. step and my situation.   I was an alcoholic completely in the gutter that still after so many years had thought  I was different from other alcoholics - my case was worse than others.

Now I knew that I was NOT different - I was an alcoholic like any alcoholics and I could stop drinking by using the right means if I really wanted and wanted to live; AA and the Program- if I had an honest wish and were willing to go to any length to get it - I did  and are still sober !!

I still remember my last drink and the hours after when I was " enlighted "  - It was  a relief and I called my children and other family member who had suffered from my alcoholism, and told them that I finallyunderstood the 1. step. And that I must never touch alcohol again.   It was like I had invented the wheel again - and it became the start of my  exiting, some times hard, but gradually easier and  joyful journey of my recovery. I became an AA member immediately -  got a sponsor and started early doing service - excellent coffey maker- and used antabus the first year or so as a crutch.

Thanks to AA - the program and my HP as I understand him/it I feel mostly happy today- life will always have it's ups and downs - but by staying sober and continue in the AA-fellowship  sharing ESH  - I'mfully capable and happy to handle that and grateful for waking up sober every morning.

 

It's possible one day at a time :-)




 

DU TRENGER IKKE Å BLI EDRU DERSOM .....

 

Du behøver ikke å bli edru dersom du ikke ønsker det.  Ingen grunn til å ha skyldfølelse for noe du ikke har problemer med.  Det ville ikke jeg hatt.

AA ødelegger ikke drikkingen for ikke-alkoholikere, eller en som drikker sosialt? men det gjør det virkelig for de av oss som er alkoholikere. Det gjorde det for meg.

Hvordan?  Livet mitt ble bedre når jeg ble promillefri og edru.Jeg ble bedre.Så drakk jeg igjen. Og det ble verre.Og det ble verre for hver gang jeg prøvde å slappe av med min drikking igjen..   Gang på gang på gang.

Hvorfor ? Jo, fordi jeg hadde blitt kjent med enn annen vei. jeg hadde smakt på edruskapet. jeg hadde kjent smaken av å føles vel og starten av å bli frisk å gjenvinne min sunne fornuft fra de dagene av edruskap jeg hadde fått samlet sammen.

Om du er en fyllik, en virkelig alkoholiker og du har fått en liten smak av edruskap i AA og litt av den freden og tilfredsstillelsen det gir, vil drikkingen din bli absolutt ødelagt av det.    Det vil ikke være tilfelle for en normal, sosial drikker..Aldri.

En som drikker normalt, sosialt gjør ikke som jeg gjorde når jeg dro ut for å drikke igjen etter en tids edruskap? dvs de prøver ikke å drikke seg så langt inn i glemselen at de glemmer deres AA-erfaring heller ikke prøver de å be til all verdens makter om hjelp til å komme seg tilbake til AA å bli edru igjen.

Så tenk over det.  Bli værende i AA og hold deg fast.  Din drikking har ingenting å gjøre med verken vanskelig ektefelle, arbeidsgiver eller andre utenforliggende årsaker.

Hvis du er alkoholiker og ikke makter å stoppe så er det ikke disse andre faktorene som er problemet? alkohol er ditt problem. Og om du er alkoholiker med et ønske om å bli å forbli edru så kan du oppnå det når du blir ærlig med deg selv om ditt alkoholproblem. Ikke noen andres problem.Ditt problem

Dersom du har et alkoholproblem , eller noen av dine  nære, kjære bekjente har det - så håper jeg dette er til ettertanke - og at du som har alkoholproblem - Gjør noe med det - For din skyld - og for alle dinee pårørendes skyld..

 

Lykke til og . Det nytter

Edru Alkie :-)






 

Å kjenne tilbakefallstegn - å unngå å ta en sprekk.

 

Mange nye som er i tilfriskning fra Alkohol-/Rusmisbruk, og en del  som har vært  med i f.eks  Anonyme Alkolikere eller Anonyme Narkomane (NA) en stund tror gjerne at tilbakefall, dvs. en sprekk,  er en spontan hendelse.

Med andre ord, tror man at man bare helt plutselig begynte å drikke alkohol og/eller bruke narkotika etter en periode uten bruk av rusmidler. Faktum er at tilbakefall/ sprekk er en prosess. Dette betyr at før en person begynner å bruke alkohol eller narkotika er det mange tegn på at det vil komme.

Disse tilbakefalls-tegnene vises i atferd, holdning, tenkning eller følelser, og kan vises i alle fire samtidig.  Mine pårørende merket det for eksempel på meg lenge før jeg klarte å registrere det selv. Jeg var da misfornøyd med meg selv, sov dårlig og både håret og ansiktsuttrykket virket mer slitent og herjet. Men jeg selv klarte ikke å identifisere det som en start på en kjempesprekk som uunngåelig kom ? igjen og igjen ? helt til jeg lå i rennesteinen.

Derfor er det viktig for å lykkes i å få et godt edruskap at man lærer seg å gjenkjenne disse tegnene ,  så man kan gardere seg og gjøre de rette tingene for å stanse utviklingen til en sprekk og dermed unngå den. Man har avhengigheten, men da er man ikke en aktiv alkoholiker/rusmisbruker , men en tørrlagt/nykter edru person.  

Svært nyttig er det å ta en daglig selvransakelse over sine handlinger og tanker og rydde opp i det. Samtidig anbefales det å se etter tilbakefallstegn og bygge opp en strategi for å jobbe deg ut av den fasen man da er i. Det er viktig å vite at det er mulig å gå fra den fasen før man kommer til den siste, som altså er at man drikker og ruser seg igjen.  Hver dag som en alkoholiker ikke drikker er en god dag. En dag der man ikke gjenkjenner tilbakefallstegnene kan bli en dødelig dag eller i alle fall ende med en kjempesprekk.

For å lære seg dette er det etter mitt syn viktig å ta  del i et felleskap av mennesker  i samme situasjon, eksempelvis Anonyme Alkoholikere eller Anonyme Narkomane (NA),  hvor det er ganske  vanlig å ha en person med langt stabil edruskap som sponsor.  En god sponsor kan være til veldig god hjelp, mens en egen villighet er selvsagt en forutsetning for å bli og forbli edru.

 

Edru Alkie :-)




Er drikkingen blitt et problemfor deg?

 Til unge mennesker om hvordan du kan oppdage at drikking er blitt et problem.

Alkoholisme
Det er et ubehagelig ord. Ingen er for unge, eller for gamle, til å ha problemer med drikkingen sin.
Det er fordi alkoholisme er en sykdom som kan ramme hvem som helst. Fattig og rik, hvit og farget. Det spiller heller ingen rolle hvor lenge eller hva du har drukket. Spørsmålet er hva alkoholen gjør med deg.
For å hjelpe deg til å finne ut om du kan ha et problem med drikkingen din, har vi laget de tolv spørsmålene som følger.

      

  • ·         Drikker du fordi du har problemer eller for å kunne mestre vanskelige situasjoner?
  • ·         Drikker du når du blir sint på andre mennesker, venner eller foreldre?
  • ·         Vil du heller drikke alene enn sammen med andre?
  • ·         Er karakterene dine begynt å bli dårligere, eller begynner du å gjøre tabber på jobben?
  • ·         Prøver du å slutte å drikke eller drikke mindre uten å klare det?
  • ·         Har du begynt å drikke om morgenen før skole- eller arbeidstid?
  • ·         Sluker du drinkene som om du skulle slukke en voldsom tørst?
  • ·         Har du hatt blackout når du har drukket?
  • ·         Prøver du å unngå å snakke med andre om drikkingen din?
  • ·         Kommer du noen ganger i krangel når du har drukket?
  • ·         Hender det at du blir full selv om du ikke mente å bli det?
  • ·         Syns du det er tøft å vise at du tåler mye?

Var du helt ærlig med deg selv nå eller ?


   

Edruskapet må komme først.

Jeg kom over noe jeg skrev, mest for meg selv, for endel år siden og tenkte den kunne være verdt å dele på bloggen.

Hei jeg er alkoholiker, var tidligere en håpløs, oppgitt fyllik. Nå en fornøyd edru tørrlagt alkoholiker. Om noen lurer så er det av hensyn til Anonyme Alkoholikeres anonymitetsprinsipp at jeg ikke bruker mitt rette navn her.

Hvorfor har det endret seg sånn for meg, iallefall inntil i dag, og forhåpentligvis videre , en dag av gangen. Og jeg svarte og svarer nei jeg også på de to spørsmålene som jeg måtte stille meg::

 1) Kan jeg styre hvor mye jeg drikker når jeg drikker?             Mitt svar: Nei.

2) Kan jeg med egen vilje la være å begynne å drikke?                  Mitt svar: Nei.

 Jeg var slått til jorden taklet ikke å leve verken med eller uten alkohol, og AA ble mitt halmstrå - Jeg la meg flat for AA-fellesskapet og dets program og hørte på de som gikk foran meg,  og jeg  viste fra tidligere "forsøk" at det ville koste meg mye, men denne gangen skulle jeg ikke takle det alene,som jeg tidligere trodde var mulig, selv om det førte meg til sprekk på sprekk og jeg nærmet meg graven mer og mer for hver gang.

Å jobbe for et godt edruskap  krever at det får absolutt 1. prioritet.. Har jeg ikke edruskapet har jeg ingenting. Så det MÅ komme først av alt. I Tillegg påfører man som aktiv  våt alkoholiker sine nære og kjære ufattelig me smertee og lidelse, og det ser man ikke da.

 Det sies; Ta en dag av gangen, men når suget kommet og det river og sliter i hodet og kropp så koster det mye, likedan når den lille djevelen klapper meg  listig på skulderen og vil ha meg på galeien. Da var det ikke snakk om en dag av gangen, men kanskje en time eller ti minutt.. Men det gikk..Tiden er en viktig forbundsfelle, men i den tiden må man også jobbe med seg selv. Jeg måtte bare ikke ta den 1. farligste drammen.

Men oldtimerne hadde fått noe som jeg ville ha og de var vandrende levende bevis på at det gikk an--- de hadde jo tråkket opp løypa- og hadde slettes ikke hatt det noe lettere enn meg. Og både de og jeg visste at det ikke fantes noen snarvei eller trylleformel til edruskap? da skulle jeg gladelig ha brukt den,,,

Har prøvd mange typer institusjoner , Alfa med sitt Minnesota-opplegg, Borgestadklinikken, A- senteret, you name it.. Og sprekkene tok jeg like fult. Jeg manglet simpelthen noe på villigheten og å akseptere, selv om jeg nå tror at det ble sådd noen frø med disse oppholdene som kom meg til hjelp når jeg hadde gitt meg selv juling nok i mitt samliv med kong alkohol.

Jeg lærte at alkoholismen er progressiv, dødelig sykdom, og den er lunefull, listig, tålmodig og for å få det de hadde fått måtte jeg, Edru Alkie, lære meg å kjenne meg selv- og spørre meg selv de samme spørsmålene som står i storboka 5.kapitellet. og det er pinefullt og smertefullt å måtte svare ærlig på det

  1. Om JEG vil ha hva Oldtimerne har fått ?  Et godt edruskap og godt liv.
  2. Om JEG er villig til å gjøre hva som helst for å få det ?

Men når jeg hadde gjort det og- i alle fall etter beste evne  prøvde å leve etter og ut fra de forutsetningene, så ble det etter hvert lettere, noe oldtimerne også sa på forhånd at det ville bli.

Så det å fullt ut akseptere min maktesløshet fullt ut og ha 100% villighet ble min nøkkel til å finne mitt edruskap som har blitt bedre og bedre. Og det har også lært meg å kunne håndtere alle livets opp- og ned---turer  på en langt bedre måte.Så det jeg har puttet av innsats, tårer, rivende slitende sug etc. er vel verdt alt jeg  har fått igjen ved å holde meg fast og ha tro på oppskriften som er nedskrevet i vår litteratur- min Høyere Makt (slik hver og en definerer det for seg selv) og at sponsor ,-og på møtene, de som har gått foran og de som kommer etter lærer meg noe nytt i hver eneste deling og jeg lærer også ved å dele.

Dette ble mye og kanskje litt rotete men dette ble min innfallsvinkel til virkelig komme til de nødvendige erkjennelser og akseptering av meg og min situasjon.

Så husk, Det er mulig og det er håp for alle, hvor ille det enn kan virke. Men man må være villig.

Edru Alkie:-)

Erkjenne sitt Alkohol/Rusproblem

 Heisann !

Jeg  sitter her noen sene kveldstimer å tenker litt tilbake på veien til AA og mitt edruskap-, som er uløselig knyttet sammen. Dvs jeg trenger AA for å finne og opprettholde mitt edruskap.

Ok- jeg drakk meg ned til min personlige bunn -  og min bunn var hårfint over min grav. Jeg holdt meg faktisk promillefri noen få måneder før jeg kom til AA. Riktignok på "hvite knoker" som det kalles.

Å  erkjenne min maktesløshet overfor alkohol og at  jeg ikke lenger kunne styre mitt eget liv satt for min del langt inne, verdensmester som jeg var, tiltross for mange års komadrikking og dets konsekvenser. Og denne verdensmesteren var ikke rare karen de siste årene av min drikkekarriere.

Men før den nødvendige erkjennelsen så var jeg som de fleste alkoholkere en mester i rasjonalisering og på utkikk etter "lette løsninger" og fant hele tiden årsaker og virkninger for min situasjon, og det av alltid annet eller andre som var problemet i mine syke øyne  - som om et slikt funn ville endre noe som helst uten at flasken først og fremst måtte ut av livet mitt. MEN den illusjonen tviholdt jeg på og min syke tankegang og karakterbrister ble bare mer og mer uttalt.

Alle så det- bare ikke jeg selv- hovedrolleinnehaveren i mitt eget miserable liv.  En av de tingene jeg holdt godt fast på var at jeg drakk pga dårlige nerver, noe jeg også fikk underbygget av min daværende lege som mente at jeg ikke var alkoholiker, men drakk for å døyve mine skrantne nerver- oi- det var gode  nyheter som jeg brukte for alt hva det var verdt.  Da var det jo bare helt narurlig og nesten på sin plass at jeg drakk som jeg gjorde.. JA DU GROMGUTTEN- SELVBEDRAGET OG SELVMEDLIDENHETENS MESTER..DU SKULLE BARE VISST?

Etter hvert ble jeg mer opptatt av å finn ut hva som kom først, nervene eller alkoholen- som om det hadde noen betydning ettersom det ikke endret min drikking i noen positiv retning. Men det var jo en god grunn for meg til å fortsette, siden jeg mente med alt det jeg det jeg trodde var sunn fornuft, klarsyn og ærlighet at jeg måtte ha svar på  før jeg kunne løse mitt drikkeproblem.

I dag etter noe fartstid som edru alkoholiker ved hjelp av vårt flotte fellesskap i AA og programmet ser jeg at det er helt uvesentlig hva som kom først og årsaker til min alkoholisme.Jeg har ganske enkelt erkjent og akseptert at jeg er - og kommer til å forbli alkoholiker all min tid.

Ved å ta en dag av gangen og leve i programmet og bruke AA  og min høyere makt håper jeg å forbli en tørrlagt alkoholiker og ikke bli så hovmodig at jeg vil teste om jeg kan drikke "normalt" igjen.

Jeg vet med hele meg selv at det toget er gått for mange år siden og det er heller ikke noe savn overhodet. Tvert imot, for meg er det en glede å kunne våkne om morgenen til en ny dag uten tanke for å drikke, uten abstinenser og alt det fører med seg.

Jeg har ikke bare fått et nytt liv, men et godt liv og påfører ikke lenger mine nære og kjære  den smerten og lidelsen enhver misbruker gjør

Edru Alkie :-)



Å leve med en Rusmisbruker- Alkoholiker

Dette er fra en artikkel som sier endel om pårørendes lidelser med en aktiv rusmisbruker i nær relasjon og viktigheten av å bearbeide dem. Kjenner mange som sliter med dette  og deler gjerne denne:

Edru Alkie:-)




Rus ødelegger hele familiens helse

Å leve med en alkoholiker i familien gir omfattende fysiske helseplager, også lenge etter at samlivet er brutt, viser ny norsk undersøkelse.

Høy pris. Når mor, far eller din partner er alkoholiker, merker du det praktisk talt på kroppen. For første gang er fysiske helseplager i familien til en alkoholiker eller rusmisbruker kartlagt, og tallenes tale er klar: 
96 prosent hadde muskel- og skjelettproblemer.64 prosent hadde betydelig hodepine.69 prosent hadde mavetrøbbel.To av tre kvinner hadde betydelige underlivsproblemer.-Dette er betydelig mer plager enn gjennomsnittet for alminnelige mennesker, sier overlege og assisterende klinikksjef Egil Nordli ved Borgestadklinikken i Skien. Han er ansvarlig for undersøkelsen som i dag offentliggjøres i Tidsskrift for Den norske lægeforening.

Det er ikke småplager som ligger bak de dystre tallene.-Når det gjelder muskel- og skjelettplager er det snakk om plager av mer alvorlig karakter. Det er invalidiserende og behandlingstrengende plager som har fått store konsekvenser for livet, sier Nordli.Langtidssykemeldinger og stort forbruk av smertestillende og muskelavslappende medikamenter er konsekvensene.Det samme gjelder hodepine, med stresshodepine og migrenelignende hodepine som har slått ut de pårørende i dagevis.I undersøkelsen har Nordlie kartlagt fysiske plager, fortrinnsvis hos voksne barn og partnere, men også foreldre av rusmisbrukere.

De pårørende, 230 kvinner og 43 menn, var i alderen 21 til 72 år. 80 prosent av rusmisbrukerne var alkoholikere. De resterende hadde andre rusproblemer. Det er ikke bare snakk om at de pårørende har slike plager mens de lever sammen med en rusmisbruker.-Mange i vår undersøkelse er flyttet ut for lengst, men plagene varer ved. Det viser hvor viktig det er å gripe inn tidlig, for å forhindre dette, sier Nordli.At rusproblemer i familien gir fysiske plager, overrasker ikke Nordli.-

Det er velkjent at det er en sammenheng mellom psykiske belastninger og fysiske plager. Å leve med en rusmisbruker representerer ofte store gjentatte psykiske påkjenninger. I enkelte familier kan det forekomme akutte, svært dramatiske situasjoner i forbindelse med rusadferd og misbruk.

Når disse påkjenningene ikke blir bearbeidet, kan de lett feste seg og komme til uttrykk som fysiske plager, sier Nordli.Undersøkelsen viser at voksne som har vært barn i et rushjem, fortsetter å ha disse symptomene.-Det er nedlagt i dem og aldri bearbeidet. Betydningen av å gripe inn tidlig for å forebygge plager senere i livet kan ikke understrekes sterkt nok, sier Nordli.Han legger til at alle har et ansvar. Ikke minst mener han legene må bli bedre til å se tegningen og å gripe inn.-Helsepersonell har meldeplikt til barnevernet hvis de har mistanke om at barn lider overlast, sier Nordli.      

Rus & bipolar + bipolar . Et umulig forhold ?

 Fra en dame som leser denne Bloggen har jeg mottatt en lang mail om et kinkig forhold med en rusmisbruker som også har en bipolar lidelse. Damen som skriver er også bipolar men sier hun ikke har noe rusproblem. En lang deling, men vel verdt å lese.

Hun ser at, og det er åpenbart, et veldig usunt forhold som ikke kan gi noe reelt godt for noen av dem ? og jeg håper for hennes del at hun tar de rette valgene ? og ser at hu er kjærestemateriale. Men ikke med nåværende kjæreste. Jeg ser det som at de er fanget i et veldig destruktivt forhold. Hun ønsker gjerne tilbakemeldinger, og om noe vil maile henne privat kan det sendes til bloggmail alkoholikern@gmail.com  så vil jeg videresende det til henne.

Edru Alkie :-)


Brevet fra Bloggleseren

Takk for at du har en slik blogg, jeg har hatt stor nytte av å lese alle innleggene! Du og de andre skriver ærlig og godt synes jeg.

Bortsett fra å takke for bloggen, vil jeg gjerne kort forklare hvorfor jeg har lest den, og hvordan jeg kom over den. Jeg har de siste tre mnd hatt en "god venn", som har vært til støtte for meg gjennom en tøff periode. Ikke så mye fordi han har lyttet eller gitt gode råd, mer fordi at jeg forelsket meg, og fikk motivasjon til å stå oppreist gjennom krisen. Selvsagt har han vært støttende og "sparket meg bak" når jeg holdt på å miste motet, og denne styrken er noe av det jeg liker med han.

Men min krise har ikke vært alkohol eller rusrelatert. Det er han som i dette tilfellet er rusmisbruker og alkoholiker, og som startet sin karriere som det for ca. 30 år siden. I dag er han 35 år. (jeg er 30) Vi har vært som kjærester etter at vi møttes på en reise i begynnelsen av desember, men med en klar intensjon om at det ikke skulle være snakk om noe forhold. Det er fordi vi begge er selvoppnevnt  "dårlig kjærestemateriale", han er rusmisbruker og bor med sine foreldre, og jeg er aleneforsørger for et barn på 10 år og sliter periodevis psykisk. Vi har begge en bipolar lidelse, og er i utgansgspunktet "vanskelige" mennesker. Kanskje oppsto denne forbindelsen av denne grunn, at vi forsto hverandres svingninger og følelsesliv veldig godt.

Min gode venn bor som sagt med sine foreldre nå, slik han har gjort siden den dagen han bestemte seg for å trappe ned på amfetamin og heroin, ca. 5 år siden. De flyttet med han til et sted 12 mil fra byen vi begge er oppvokst i. Jeg bor fortsatt i byen. Hans far har bygd et flott hus som han arver når de går bort. Han kuttet sprøyter, heroin og i stor grad amfetamin. Men piller, hasj og alkoholen har han "beholdt", selv om han ikke alltid drikker, eller røyker hasj. Han jobber på en vernet bedrift, og er nettopp blitt 100% uføretrygdet. På jobb er han stort sett nykter, bortsett fra beroligene tabletter til tider.

De siste 2-3 ukene har han blitt mer deprimert enn han er til vanlig, har drukket jevnt og trutt og ikke vært på arbeid. Vi har ikke treftes i denne perioden, og jeg har nok ikke forstått fullt ut hva som har "stått på" disse ukene selv om jeg har registrert at han har drukket hver dag, ikke vært på arbeid, og at han var deprimert. Gjennom å lese bloggen din føler jeg at jeg har fått en dypere forståelse hva rusmisbruk går ut på, og hvordan det arter seg.

Selv var jeg nok i høy grad i faresonen for å komme veldig skjevt ut i livet, hadde det ikke vært for at jeg ble gravid da jeg var 19 år. Jeg har etter jeg fikk barn drukket alkohol i sosiale settinger, kanskje mer enn den norske  gjennomsnittsmammaen (kanskje fordi jeg var så ung da jeg fikk barn), men aldri reparert, drukket over flere dager, eller drukket på hverdagene.

Men jeg har hatt et stort behov for en regelmessig virkelighetsflukt, få fri i hodet, ha det gøy og være sosial i mellom, da jeg i hverdagen har slitt en del med depresjon og isolasjon/ensomhet. Jeg har vært redd for at jeg er i faresonen, men etter langvarige samtaler med min psykolog har jeg vel kommet fram til at slik jeg drikker nå ikke kan kalles alkoholisme, og at faren for at det skal utvikle seg til det er minimal, på grunn av at jeg er veldig reflektert og oppmerksom på akkurat dette. Bortsett fra min psyke, og vanskeligheter som ikke dreier seg om rus, har jeg et "normalt" liv, selv om det nok ikke kan plasseres i den typiske A4-boksen.

Tidvis når barnet mitt er hos sin far, har jeg en skjelden gang røykt hasj, tatt litt amfetamin, men aldri følt at jeg måtte ha det, eller kjøpt meg selv- det har vært mer tilfeldig. Jeg har høy respekt for rus, og et stort behov for å ha kontroll selv, og ikke bli kontrollert av rusen. Blant annet har jeg aldri ruset meg når det virkelig har vært kriser i livet, da jeg har kjent et sterkt behov for å flykte- det har vært viktig for meg å være klar over farene med å drikke alene/drikke bort vanskeligheter.

Nå har jeg altså forelsket meg i en rusmisbruker. Som tydelig er forelsket i meg også, selv om han er svært tilbakeholden med å være ærlig om det, på grunn av sitt rusmisbruk. Jeg har forstått det slik, etter en lang telefonsamtale i helgen der han var full, at hans grublerier og forsterkede depresjon, i høy grad har dreid seg om hvordan dette med meg og han skal gå. Han forteller meg at han tenker mye på barnet mitt, at det ikke er rettferdig ovenfor han at jeg med åpne øyne har forelsket meg i en rusmisbruker.

At barn og rusmisbruk ikke hører sammen. Dette er jeg selvsagt enig i, og er min aller største bekymring også. Han forteller at jeg fortjener bedre. Han spør ofte hva i all verden jeg skal med han, som kun fokuserer på å ruse seg, og bare sitter hjemme foran tv'n, og heller ikke ønsker å kutte ut rusen, gå til behandling, eller endre livet sitt på noe som helst vis.

Jeg forstår at kjærlighet gjør blind. Jeg forstår at han og jeg aldri kan bo sammen så lenge han ruser seg. Jeg forstår at jeg ikke kan "frelse" han, eller være grunn nok for han til å ønske å slutte. Jeg forstår at jeg ikke kan "kjefte han ut av alkoholismen", trigge samvittigheten hans til å slutte, men jeg håper nok på at jeg omsider kan være en slags motivasjon.

Jeg forstår at jeg aldri kan legge meg bort i hans rusmisbruk, eller overtale han til å søke hjelp. Jeg forstår også at det kun er han som kan leve sitt liv, ta ansvar for eget liv, og hjelpe seg selv om han skulle ønske det. Alt dette forstår jeg. Likevel er jeg usikker, likevel ønsker jeg meg han. Og jeg forstår meg ikke på meg selv. Jeg vet det er følelsene som snakker, jeg vet hva fornuften sier, og jeg tar meg selv i å prøve å kombinere de to- fordi jeg ikke vil miste han.

Til han har jeg gjort klart at jeg ikke aksepterer at han tar valg på mine vegne, i forhold til hva han selv mener er det beste for meg. Jeg har gjort klart at jeg selv må ta ansvar for mine valg her i livet. Jeg har vært helt klar på at jeg ønsker å ha det slik som nå, at jeg besøker han i mine barnefrihelger, hverken mer eller mindre. Jeg har gjort klart at barnet mitt er førsteprioritet. Jeg tror vi er gode for hverandre, fordi vi, selv om vi ikke er noe kjærestemateriale, som de fleste andre likevel trenger noen i livet å være nær, trenger voksen, intim kjærlighet og samhold, noen som går litt utenfor grensene til det vanlige vennskapet.

Gjennom å lese denne bloggen har jeg forstått at han fyller alle kriterier, har alle symptomer og plager som følge av rusmisbruk. Både alkoholdemens, hjerteproblemer, sosiale problemer, paranoia og sjalusi, irrasjonelle betraktninger og oppfattninger, egosentrisk tankegang, potensproblemer, ødelagt selvbilde, humørsvingninger, bebreidelser av andre- litt type moralens vokter/ jeg vet best.

Jeg oppfatter at han har stor innsikt i sin egen situasjon og at han vet han ikke kan skylde andre enn seg selv. Han er veldig opptatt av å være ekte, ærlig, men jeg mistenker han for at han tidvis er en god løgner ovenfor seg selv.

Han dømmer meg og mitt liv raskt, og klager på meg og hva jeg foretar meg, når jeg helt tydelig ser at det er seg selv han egentlig anklager. Jeg forstår at sinnet han tidvis har ovenfor meg kommer av frykt og usikkerhet. Han prøver til tider å skremme meg vekk kan det virke som, med å være ekkel, komme med sårende bemerkninger, teste meg, noe han delvis har bekreftet når jeg konfronterte han med det.

Han er ofte selvmotsigende og ustabil i sine meninger, og snakker seg bort når jeg konfronterer han med dette. Han er veldig følsom, gråter lett, åpner seg mye til tider når han er full og ikke bare "justert", disse gangene kan det skinne igjennom at han til en viss grad har håp/ønsker om et annerledes/bedre liv. I "lukket"/"justert" tilstand er han klar på at han ønsker å bli sittende i sofaen og ruse seg til han dør, og at det ikke er lenge til han dør. Han er hos sin fastlege en gang i mnd, noe som muligens kan tyde på at han i iallefall i liten grad har et ønske om en liten forbedring på noen måter. Han jeg har forelsket meg i er morsom, lidenskapelig, snill, en god diskusjonspartner, en jeg kan stole på i forhold til utroskap og vold, en som er tøff nok til å stå i mot meg og mitt sinne/raseri/ustabilitet/og tendens til å manipulere igjennom min egen vilje. Han kan være veldig kjærlig og nær i full tilstand, og komplimentene fra han er få- men gode/ekte.

Selv om han tidvis er litt egosentrisk har han stor omsorg og respekt for sine venner og familie, og alle hans venner beskriver han i veldige positive vendinger, selv om de sier han kan være litt kranglete, for direkte, og slitsom til tider. Jeg liker han desverre best når han er litt full, da det er tydelig at han er seg selv mest da, som han kunne vært om han ikke var rusmisbruker. Bakdelen er at det også i den tilstanden er da han kan være mest ekkel.

Når han ikke drikker er han stille, mutt, trekker seg inn i seg selv, virker avvisende, og det er vanskelig å forholde seg til han da. Jeg er ei jente som har vært ute et par vinterdager/stormer selv. Jeg er ikke redd for det som er vanskelig, eller sterke følelser, da jeg har mange gode redskaper for å håndtere dette, gjennom mange års behandling selv i psykiatrien. Jeg er også utdannet terapaut, og deler gjerne egne erfaringer og redskap med han, som han virker å sette pris på. Selv om jeg for hans del ønsker at han kan nyktre seg i enda større grad enn han har gjort til nå, så er jeg inneforstått med at det er/og mest sannsynligvis alltid vil være, en rusmisbruker jeg kommer til å ha et forhold til. Dette har jeg vært ganske tydelig på at jeg har forstått/akseptert, de gangene han mistenker meg for ikke helt å forstå hvor syk han egentlig er.

Siden jeg skriver dette, så må jeg vel innse at jeg ikke har forstått dette helt og fullt, og sannsynligvis aldri kan komme til å forstå det. Og jeg må akseptere at det er slik det er, og det kan jeg ikke gjøre noe med.

Nå har jeg snart skrevet en hel roman her. Jeg vil beklage om du synes det er frekt av meg å fortelle dette uten at du har bedt om det. Jeg tror jeg har kommet til et punkt nå, der jeg trenger å bli enda mer bestemt på hva JEG ønsker med dette "forholdet", og ikke bare vente/håpe på at han kommer til å falle for meg også, noe jeg har visst en stund at han er i ferd med å gjøre. På en måte har jeg bestemt meg, slik jeg skrev lenger opp, at jeg ønsker å ha det slik som nå, treffes annenhver helg, kanskje reise litt sammen, og ta dag for dag og ikke bekymre oss så mye for "oss" i fremtiden, fordi den kan ingen spå. Men jeg har nok et ønske om å dele dette med noen, som selv har førstehåndskunnskap om alkoholisme, og få noen erfaringer å betraktninger tilbake. Gjerne del min historie på bloggen om du ønsker det, så kanskje flere har tilbakemeldinger jeg kan finne nyttig i den situasjonen jeg nå står i.

Igjen, takk for en fin blogg! Og gratulerer så mye med ditt edruskap og inntreden i en bedre tilværelse :)

Klem



Selvbedrag og Rasjonalisering

 En venn i AA-fellesskapet har gitt en veldig beskrivende deling om hvor lett selvbegraaget og rasjonaliseringen kommer. Jeg kjente meg veldig igjen i det , og det vil trolig mange andre tørrlagte/nyktre også gjøre.Samtidig kan pårørende og andre få et innblikk i rusmisbrukets natur.

Derfor er det så viktig å jobbe aktivt med seg selv om man har vært edru aldri så lenge for slike impulser kan komme som kastet på en uten forvarsel. Da trenger man all den ballasten man kan oppdrive. Takk kjære venn for at du deler dette med oss .

Edru Alkie :-)



 

selvbedrag og rasjonalisering


I dagens tekst stod det om dette med selvbedrag og rasjonalisering. Det var det det gikk i da jeg var aktiv, det var en måte å prøve å leve med meg selv på. Helt til jeg ikke klarte mer og kastet inn håndkle og etterhvert innså sannheten og klarte å leve i sannheten ved hjelp av  programmet.

Disse forsvarsmekanismene lever selvfølgelig i meg ennå, og jeg må holde meg i åndelig form for å ikke gli ut av programmet og ut i selvbedrag, livsløgner og benektelser.

Har de siste årene følt meg i stabilt åndelig god form, gjør det jeg bør gjøre og føler jeg er ærlig med meg selv, så langt det er menneskelig mulig for meg som en snikete rusavhengig;))

Så jeg fikk skikkelig bakoversveis da jeg for noen dager siden var å handlet og fikk plutselig øye på øl med fruktsmak. En sixpack med flotte bokser, rosa og hvite. De så så uskyldige ut, så jeg tenkte ved meg selv et øyeblikk at; hmm..det kan vel ikke være noe galt i å drikke et par sånne. Det er jo liksom ikke øl, kan jo så og si kalle det brus.. (med 3,7 %, men det faktum overså jeg der og da).

Etter noen sekunder var det som å våkne opp fra en vond drøm, ble helt sjokkert over hva jeg hadde tenkt og fikk tårer i øynene. Utrolig skremmende hvordan jeg et øyeblikk bedrev selvbedrag og rasjonaliserte det å drikke alkohol.

Minner meg om alkoholikeren i Storboka som sa til seg selv at det var greit med en whisky så lenge han blandet den med melk.. Denne sykdommen er creepy, og jeg tror jeg har forsømt noe den siste tida, vært litt for mye i dårlig selskap, dvs alene... Virkelig på tide med et møte veldig snart! Takk for at jeg fikk dele dette med dere. Love :-)

Anonyme Alkoholikere          Anonyme Narkomane NA         Retretten

Vi følte oss anderledes

En Dansk gruppevenn har gitt meg dennne delingen. Den oppsummerer veldig godt en følelse de  fleste med en rusavhengighet  har hatt.  Man føler seg annerledes enn andre rusmisavhengige. men tror en egen avhengighet er unik i forhold til andre. Det er virkelig en sperre for å komme videre i tilfrisknig og rehabilitering. Uansett alle andre  forskjeller så er dette en sperrene vi setter opp for å unngå å gå til kjernen av problemet - nok et eksempel på selvbedrag. 

Edru Alkie  ;-)

Er du annerledes tror du ?

"Vi følte os anderledes".  Det er først, når vi har overgivet os, at vi bliver i stand til at overvinde fremmedgørelsen ved avhengighet. står det i NA bok Basis Tekst s. 22 

Men du forstår det ikke?, udbrød vi i et forsøg på at bortforklare. Jeg er anderledes! Jeg har virkelig haft det hårdt!. Vi gentog disse sætninger igen og igen i vores aktive liv. Enten når vi forsøgte at slippe for konsekvenserne af vores handlinger, eller når vi ville sno os uden om de regler, der gjaldt for alle andre. Det kan endda være, at det var noget lignende, vi sagde på vores første møde. Eller vi har måske for nylig grebet os selv i at bruge dem i en klagende tone. 

Rigtig mange af oss føler os anderledes eller unike. Som rusavhengige kan vi bruge næsten hvad som helst til at fremmedgøre oss selv. Men der er ingen undskyldning for at give slip i vores bedring, intet der kan gøre os uegnede til dette program, hverken livstruende sygdom, fattigdom eller andet. Tusinder af rusavhengige har fundet bedring på trods af de virkelig store besværligheder, som de har måttet overkomme. De har øget deres åndelige bevidsthed ved at arbejde med programmet. Og dette er sket på trods af  eller måske som en følge af  disse besværligheder. 

Vores individuelle omstændigheder og forskelle er irrelevante, når det gælder vores bedring. Ved at give slip på vores trang til at være enestående og overgive os til den enkle livsstil, programmet viser os, vil vi uundgåeligt opnå en følelse af at være en del af noget. Det at føle sig som en del af noget giver os styrken til at gå igennem livet på livets betingelser. 

Bare for i dag: Jeg vil give slip på følelsen af at være anderledes og tilslutte mig de principper for bedring, som jeg har til fælles med så mange andre. Mine problemer udelukker mig ikke fra bedringen, de nærmere trækker mig ind i den.

Jeg er Glad - Jeg er Edru - Jeg Lever

Hei jeg er en tørrlagt alkoholiker, og mener å være svært så heldig. Det føler også familie og venner som slet pga min alkoholisme i mange vonde år.

Hvorfor er jeg heldig?  Jo- fordi vi i min hjemby har to grupper av AA (Anonyme Alkoholikere) med  ukentlige møter.  Disse og andre grupper er min medisin  for å holde meg edru og forbli edru hvis jeg bare er vil.

I AA har jeg de siste årene  oppnådd det som både jeg selv og andre  etter hvert trodde var umulig, nemlig å slutte å drikke.Jeg  prøvde i mange år ved hjelp av min egen såkalte jernvilje, diverse institusjonsopplegg , trusler, fyllekjøringer, fengsel,  tap av jobb. Kort sagt; jeg prøvde hele pakka, og det ble bare verre.

Og en ting jeg ikke så da, men som jeg ser smertelig klart i dag er hvordan mine nære og kjære led av min drikking. Alltid i helspenn, fulle av angst og  bekymring. De fikk også  et elendig liv når jeg var en aktiv vår alkoholiker, og om jeg var promillefri en kort periode så merket de de før jeg merket det selv av sprekken kom.. Pårørende lider mer enn en våt aktiv alkoholiker/rusmisbruker evner å se i sin situasjon.

Jeg kjente flere som brukte  AA og så deres økte livskvalitet, men med mitt typiske alkoholiserte ego mente jeg at det ikke var noe for meg. Som alle alkoholikere trodde jeg at min form for alkoholisme og drikking var unik at jeg var en "spesiell" alkoholiker. Det var jeg ikke jeg var en vanlig alkoholiker som de andre i AA-fellesskapet.

Tilslutt fant jeg i min elendighet ut at jeg måtte bite i det sure eplet, å prøve AA jeg også. Det ble mitt vendepunkt. Jeg tatt imot i et inkluderende kameratskap og en forståelse av problemet som bare andre tørrlagte alkoholikere kan ha. Jeg lyttet og lærte av de andres erfaringer - folk med edruskap som strakte seg fra 14 dager til 30 år- De fikk høre min historie og mine erfaringer og jeg fant ut at de  hadde slitt med  og noen slet forstsatt med de samme tingene som jeg gjorde.  Min alkoholisme var altså ikke unik.

Det er uvesentlig om du har pimpet champagne til 1200 kroner flasken eller rødsprit til 50 kr. literen, alkoholismens vesen, virkemåte og konsekvens er den samme.

Det er ingen pekefinger i  AA, ingen du må eller du skal, men du får høre at sånn gjorde vi og det virket for oss. Jeg lærte også viktigheten av å ile langsomt, ta en dag av gangen å jobbe med det. Veien tilbake til flasken blir aldri lenger enn en armlengde, men det er ene og alene mitt valg.

Hvorfor innleder jeg med at jeg er heldig?

Jo nettopp  fordi jeg kom til AA i tide. Samtidig vet jeg at det er  mange som sliter med alkoholproblemer, alkoholisme og de følger det får, uten at de finner veien ut av uføret.

Mange makter  aldri å gjøre noe med det,  Atter andre er ikke  klar over at det finnes to aktive AA-grupper i distriktet som er  gode alternativ for mange. Atter andre vet at AA er der, men tror ikke det er noe for dem.

Jeg ønsker at andre skal få den muligheten jeg har fått, derfor er hensikten med  dette leserbrevet å minne alkoholikeren om at AA er  der for alle som har et ønske om å slutte å drikke og vil ha det AA kan tilby ? et edrulig liv i utvikling. Derfor tillater jeg meg også å opplyse å legge nasjonalt kontakttlefon til AA   911 77 770

Da mange ikke vet hva AA er refererer jeg Felleskapserklæringen:

Anonyme Alkoholikere er et fellesskap av kvinner og menn som forsøker å
løse et felles problem ved å dele erfaring, styrke og håp med hverandre
for at de kan løse sitt felles problem og hjelpe andre til å friskne til fra alkoholisme.
Den eneste betingelse for medlemskap, er et ønske om å slutte og drikke

Det er ingen avgift eller kontingent for AA medlemskap. Vi er   selvhjulpne gjennom egne bidrag.
AA er ikke knyttet til noen sekt, trossamfunn, politisk parti,
  organisasjon   eller institusjon. AA ønsker ikke å ta stilling i noe stridsspørsmål, hverken støtter eller   motarbeider noen sak. Vårt fremste formål er å holde oss edru og hjelpe andre alkoholikere til   edruskap.

Som man ser fra Felleskapserklæringen er der ingen barrierer som sosial status, politisk tilhørighet, religiøs overbevisning eller etnisk bakgrunn.

Vi er altså et tverrsnitt av det samfunnet vi lever i.

Dette er ikke skrevet på vegne av noen AA-gruppe, men er helt og holdent min egen opplevelse ved å være med i dette fellesskapet.

Som navnet Anonyme Alkoholikere tilsier er anonymitetsprinsippet svært viktig, Det er da også grunnen til at jeg ikke skriver under med eget navn.

Hilsen

Edru Alkie :-)



Russug og hodekjør

Av en gruppevenn har jeg fått denne delingen om hvordan  russug og marerittaktig tankespinn og drømmer kommer og går når man er i tilfrisknig etter rusmisbruk. Det er ganske typisk og kan føles uutholdelig. Men man holder det ut om man deler det inn i små tidsbolker, Heldigvis er dette noe som dempes og forsvinner etterhvert for de aller fleste som jobber seriøst med å få et godt edruskap og liv. Noe min venn gjør.

Edru Alkie:-)

 Mareritt, russug og tankekjør

Her sitter jeg foran skjermen 1 time etter jeg la meg jeg burde sovet nå og jeg var på god vei... på vei inn i en helt vanelig drøm.   Så skjedde det igjen. Plutselig var jeg ute og kjørte bil. (ikke noe uvanelig med det), så dukket bildet av en fyr fra rus miljøet opp. Så var jeg utenfor huset hans.

Bang så var jeg tilbake i en rus-setting derfra, tanken gikk videre og plutselig var vi i leiligheten til en annen fyr som var med den gangen, så komme bildene fortløpende på alt det vonde denne fyren gjorde meg gjennom tiden i rus. Så dukker det opp flere personer, en som engang tok mitt parti og ordnet opp. Men så kommer det vonde også denne til tider gjorde mot meg.

Greit nok jeg var ikke alltid snill mot disse gutta jeg heller, men trodde jo jeg var det så de bildene kommer ikke. Videre kommer en ny fyr som også var der opp i hodet mitt. han hører til et annet sted i landet hvo jeg traff han senere igjen, hos felles kjente.

Når jeg har kommet så langt orker jeg ikke lenger, smerten blir for stor og jeg må stå opp. BLIR SYKT MYE HUEKJØR.
Vet ikke annet å gjøre akkurat nå en å dele det her, håpe at noen kjenner seg igjen og kanskje har noen råd. Selv går jeg og legger meg igjen og håper det holder å skrive her og å kjenne på takknemlighet over at jeg slipper oppleve flere.

Retretten om å hjelpe rusmisbrukeren

Retretten er en ideell brukerstyrt stiftelse som ønsker å hjelpe dem som sliter pga. egen eller andres avhengighet, slik at de kan få en reell sjanse til å leve det livet de selv ønsker å leve.
Retrettens mål er å gi alkoholikere, narkomane, legemiddelmisbrukere og LAR-pasienter hjelp til videre hjelp, samt gi støtte til pårørende. Vi har også eget tilbud til dem som er innunder kriminalomsorgen.
Retretten er et gratis tilbud for tidligere alkoholikere, rusmisbrukere, LAR-pasienter og pårørende. Enten du er innenfor eller utenfor en behandlingssituasjon, eller befinner deg i fengsel.

De har latt meg få lov til å dele noen av deres tanker om hjelp her og jeg takker dem for det. Jeg har den størrste respekt for deres arbeid og dedikerte medarbeidere.

Edru Alkie:-)



Gi rusmiddelmisbrukere mulighet til å gi seg selv et verdig liv.


Det mangler ikke på aktører som ønsker å "hjelpe" rusmisbrukere. I alle fall de rusmisbrukere som ligger til det allmenne bilde vi har av hvem de er. Og hva ønsker vi alle å "hjelpe" til med? Jo til å gi rusmiddelmisbrukeren et bedre liv.
Vi alle har våre opplevelser på hva det er og hva som skal til for å få det. Noen synes god mat og godt drikke er med på å få et godt liv. Noen synes at eksotiske ferier, fart og spenning må til. Andre synes det å ha storfamilien samlet til en hver tid eller det å være hjemme alene med en god bok og fin musikk er det gode i livet.

Uansett hva det er som gir følelsen av å ha det godt så må noen grunnleggende behov være tilfredstilt, og disse noen er: Trygghet - trygt sted å bo, forutsigbar inntenkt, og et trygt nettverk som man kan henvende seg til. Frihet - selvstendighet, få bestemme hvor "skapet" skal stå i eget liv og føle at man er til nytte for seg selv og sine medmennesker. Dette får man igjennom modning, utvikling, utdanning og/eller jobb. De aller fleste voksne har dette inntakt og tenker ikke over at de tunge rusmisbrukere, som man føler man må hjelpe, kan mangle dette. Det sentrale spørsmålet alle hjelpere bør stille seg må være: Hvorfor mangler de det og hvordan skal vi hjelpe dem til å endre dette?

Alle - uten unntak, som vi blant annet mener vi hjelper ved å gi et rom slik at de kan få litt verdighet når noen av døgnets sprøyter settes, mangler det grunnleggende på grunn av innholdet i sprøyten vi støtter dem i å sette. De mangler det fordi vi tar fra dem muligheten til å tilegne seg kunnskap til å bli selvstendige, fordi vi opprettholder rusmiddelmisbruket på ulike måter. De som har kommet så langt ned pga. av rusmiddelmisbruk må bli rusfri.

Det å bli rusfri er å frastå inntak av alle midler med ruspotensiale, altså midler som sløver ned hjernen. Og vi hjelpere må huske at det er kun er rusmisbrukeren selv som kan bli rusfri. Hjelpen vi kan gi er å hjelpe dem til å forstå at de må bli det og bringe håp om at det går. Dette gir grobunn for å leve et verdifullt/fruktbart liv. Vi, hjelpere, kan ikke gi noen andre enn oss selv en verdighet.

Det er viktig å gi rusmiddelmisbrukeren innsikt i sin egen sykdom for på denne måten å forstå hvorfor livet har gått så galt som det som oftest gjør for dem. Det er kanskje mer motiverende å bruke "hvorfor det ble sånn" fremfor "du må/kan ikke fortsette å leve sånn" som innfallsvinkel- kunnskap gir makt! Makt overfor sykdommen er det rusmiddelmisbrukeren trenger.

Det ligger utrolig mye ressurser i hvert enkelt individ- rusmiddelmisbrukere eller ei- men for mange rusmisbrukere har ikke disse ressursene fått mulighet til å vokse fem på en sunn og livgivende måte- det er her hver enkelt må få hjelp til å bearbeide det vonde- som kan være årsaken til rusmisbruket (misbruket er kun et symptom på andre problemer). Med denne form for hjelp vil rusmisbrukere gradvis få tid til å komme i kontakt med kjernen i seg selv og finne ut av hva som er den ene personens verdier og ønsker her i livet. Det burde handle mer om å leve enn i å overleve, ikke sant?

La rusmisbrukeren bli likeverdig med resten av storsamfunnet, det er kun ved ansvarliggjøring vi kan få til likeverdet. I ansvarliggjøring innebærer det at rusmiddelmisbrukere blir lyttet til - kanskje for første gang i sitt liv. Rusmiddelmisbrukere er like forskjellige som alle andre mennesker og derfor trengs et grunnprogram i rehabiliteringen som tar høyde for dette og gir rusmiddelmisbrukeren mulighet til å utvikle seg slik det er naturlig og riktig for den enkelte.

DET HANDLER NEMLIG IKKE OM Å SLUTTE Å RUSE SEG, MEN OM Å FÅ EN MULIGHET TIL Å SLIPPE.

Link til Retretten                      FACEBOOK: Retrettens Venner

Veien vekk fra rusen.

Kristian forteller om hvordan det var, hva han gjorde og hvordan han har det idag. Og dom han sier ;Ydmykhet og takknemlighet er gode stikkord. Det viser med all tydelighet at det alltid er HÅP. Gratulerer Kristian og lykke til videre på livets nyktre, spennende og gode vei.

Edru Alkie:-)

 

Hei! Jeg heter Kristian og er rusavhengig.

I februar 2010 hadde jeg fått nok.

Etter 30 år med daglig inntak av en eller annen form for sinns eller humørendrende midler var jeg så sliten at jeg var villig til å gjøre hva som helst for å komme ut av det.

Jeg lå stort sett til sengs og rusa meg, ville ikke se folk, eneste følelsen jeg hadde igjen var angst og alt jeg ønsket var å dø.
jeg var helt død mentalt og åndelig, og det fysiske var for full fart på vei etter. Jeg trodde ikke på noe eller noen, heller ikke meg selv.

Dit måtte jeg før jeg klarte å svelge den, for meg, enormt store kamelen å ta imot hjelp.
Nå 2 år senere står jeg rimelig brukbart på beina. Jeg har funnet min høyere makt, som er bare god og kjærlig, og bare min.
Jobbmessig er jeg rimelig oppe og går igjen. Økonomien begynner å komme seg på beina igjen og jeg er tilbake i eliten i idretten min.

Det eneste programmet lover er frihet fra aktiv avhengighet, resten kommer som en bonus ut i fra at jeg velger å ikke ta den første dosen av et rusmiddel når livet går meg i mot.

Det er fortsatt mye i livet mitt som ikke fungerer som det skal, men nå velger jeg å forholde meg til det, stå i det og når jeg gjør det kommer jeg styrket ut av det på andre siden og kan ta tak i det som faktisk er problemet.

Tidligere behøvde jeg ikke å forholde meg til en dritt, jeg kunne faktisk justere meg ut av nesten enhver situasjon.
Tusen takk til NA som har hjulpet meg til å få til dette og en spesiell takk til noen spesielle mennesker i programmet som har vært der litt ekstra.

Når jeg ser hvor lang tid jeg har brukt på å kjøre meg ned og hvor fort det egentlig har gått opp igjen er det forholdsvis lett å være ydmyk og takknemlig for hvilke krefter det ligger i NA og programmet...
2 År i dag, feires i helgen.

 

 

Anonyme Alkoholikere           NA Anonyme Narkomane

Stiftelsen Retretten

Ensomhetsfølelse i tilfriskningen.

Jan Petter har bakser med det samme som så mange andre gjør når man lobber med å få et rusfritt liv, ensomhetsfølelsen som dukker opp. Man bryter jo med sitt gamle miljø, og gammelt livsmønster. Det er er forutsetning for å bli og forbli rusfri. Man bruker de verktøyene man har, det være seg NA, AA eller annet og har en sponsor og et fellesskap. Men det er jo ikke noen sjekkearena. Og de fleste anbefaler, meg selv inkludert, å vente en god stund fra man blir rusfri til man går inn i nye forhold. Stabilitet i edruskapet/nykterheten må komme først om man man skal klare det. Her deler Jan Petter sine følelser rndt dette med oss. Kan trøste deg med det min venn at din tid kommer- og da som en sterkere person. Lykke til Jan Petter.

Edru Alkie:-)



Hei mine venner, jeg heter Jan Petter og jeg er rusavhengig...

Kjenner en del på ensomhet om dagen, og da tenker jeg ikke på i forhold til venner, familie og denslags, for jeg har verdens beste venner både i og utenfor NA, og det er alltid noen som tar imot meg med åpne armer. Jeg har også verdens beste sønn som jeg har så ofte og mye jeg vil, og minst 40% av tiden, så det ligger ikke der.

Det jeg savner i livet mitt om dagen er en kjærlighetsrelasjon... Om 16 dager så har jeg vært single i 1 år... Ikke det at jeg går å teller dager hele tiden i forhold til det, men jeg ble dumpa på Valentines Day, så det er "lett" å huske. Det har gått helt greit å være single frem til nå synes jeg, har ikke hatt noe "behov" for en kjæreste, har nytt det å kunne gjøre som jeg vil når jeg vil, gå på møter, fotballkamper, henge med gutta, etc etc...

Men nå kjenner jeg at jeg føler meg "ensom" i hverdagen, ønsker å være intim med noen, og da snakker jeg ikke først og fremst om sex, men mer om nærhet, trivelige sms i løpet av dagen, armkrok og filmkveld, noen å klemme å kysse på, god mat og kosetøy, kinoturer, gåturer, noen å prate med, ja, dere skjønner tegninga...

Men, jeg føler ikke helt at jeg har så mye å "tilby" i en relasjon nå, har vært mye sjuk lenge, og har måttet tenke på meg selv først og fremst. Pratet med sponsoren min om dette, og han spurte; "Ja, hva slags relasjon kunne du tenkt deg da?", hvorpå jeg svarte litt humoristisk; "En sykepleier som kunne ligge litt med meg!", ha ha, men det sier endel om hvordan jeg ser meg selv om dagen, som litt sånn stakkarslig som trenger omsorg og pleie... Og det i seg selv er ikke spesielt sexy og tiltrekkende, det vet jeg jo...

Men, hva kan jeg gjøre da? Jo, jeg kan prate med sponsor om det (check!), jeg kan dele om det (check!), jeg kan skrive om det i trinnarbeidet mitt (Begynner etter denne delingen, lover!!!) og jeg kan gjøre det jeg kan for å vedlikeholde mitt tilfriskningsprogram.

For det er slik at det jeg vil ha ikke alltid er det jeg skal ha der og da, og jeg har troen på at Gud gir meg det jeg trenger når jeg skal ha det, så jeg har ingen planer om å begynne å stresse og skaffe meg masse profiler på date-sider på nettet osv, nei, jeg skal jobbe for å til enhver tid være den beste utgaven jeg kan være av meg selv, og ha tillit til at kvinnen med stor K dukker opp når tiden er inne.

Frem til det så skal jeg være singel og holde meg unna trøbbel, for tidligere erfaringer med desperasjon og besatthet har vist meg at det drar meg bare nærmere galskapen og sinnssykdommen igjen, og dit vil jeg ikke!
Frem til det, så vil jeg ha en masse klemmer og kjærlighet fra mannfolka i NA, det er der jeg får min kjærlighet og bekreftelse i dag, og det takker jeg for at jeg har lært. Jeg setter stor pris på klemmene fra dere kvinner også, dere er vakre og flotte, men i denne settingen så er det gutta som har det jeg trenger...

Kun kjærlighet og alt godt!

Fred i sinnet som edru

Hei jeg heter Edru Alkie og er Alkoholiker.

Ro, fred i sinnet- indre fred eller sagt med andre ord Sinnsro var noe helt ukjent for meg- ja , både før og etter at fylla tok meg. Og alkoholen ble min fluktrute for å finne fred en stakket stund.. men herregud- hvor lenge var Adam i Paradiset da..

Etter hvert som fylla tok mer og mer overhånd klarte ikke alkoholen lenger å gi meg den døyvingenav følelsene min som jeg søkte i flaska og jeg ble en såkalt komadrikker.
Med den konsekvens at de siste ti årene som aktiv alkis endte hver fyllekule opp med at jeg kom til meg selv på et eller annet sykehus. Ikke mye ro i sinnet da gitt.

Men jeg nådde min bunn-før graven- og skal gjerne tilstå at sinnsroen kom ikke bare ved at flasken var borte. Men tiden skred fremover og jeg begynte å jobbe med programmet og meg selv og gradvis merket jeg en endring av Edru Alkie-  jeg fikk mer ro over meg, andre verdier og andre måter å se meg selv og livet på. Indre kilde- hm ja. Jeg tror på en makt større enn meg selv  den er for meg udefinerbar og slik må det være.. skulle jeg prøve å definere den ville det være det samme som om jeg satte meg over min høyere makt,  det er jo en selvmotsigelse.

Bruker tid på bønn og meditasjon og siden jeg ofte våkner etter få timers søvn og sitter oppe noen timer om natten eller når det skal være så er det stort sett stille stunder som jeg faktisk nyter og føler en stor indre fred.  Så jeg tror min høyere makt gjør meg istand til- eller kanskje er det som utgjør min Indre kilde..  Nettopp derfor er jeg av den oppfatning at tro er en så personlig ting at man ikke kan diskutere rett/galt.

Og min tro på min høyere makt har ikke noen direkte tilknytning til noen spesiell religiøs tro eller religiøse trosamfunn.

Detta ble mye, men la meg koke det ned: Jeg har i dag en sinnsro og fred med meg selv som jeg ikke hadde forestilling om at skulle være mulig? Om jeg er alene føler jeg meg ikke ensom og de problemene (les: utfordringene) livet byr på håndterer jeg i dag på en ganske grei måte- Ja, jeg har et godt liv  takket være AA- programmet og min høyere makt og også min villighet til å gi slipp på mine gamle idéer om å fikse det sjøl, det måtte mer til. Mine gamle forestillinger om å ordne sjøl dro meg bare lenger og lenger ned.

Edru Alkie :-)

Nyttige Linker:

Anonyme Alkoholikere   NA Anonyme Narkomane

Stiftelsen Retretten

Nattens rusdrømmerog mareritt

Heisann.  Har man vært aktiv rusmisbruker og har sluttet å bruke og er i en tilfriskning så tror jeg de fleste fra tid til annen opplever disse marerittene. Jeg hadde min del av dem og de første årene var de så virkelighetstro at jeg våknet, badet i svette og trodde jeg var full og ruset. Måtte stå opp og sitte lenge for å forvisse meg om at dette ikke var reelt, men et mareritt. men det går time på time før det virkelig slipper taket. Heldigvis er tiden en god forbundsfelle og nå skjer det sjelden, nesten aldri - i isåfall kommer jeg fort ut av det igjen- det blir ikke liggende å gnage.

Takker min venn for at jeg fikk legge hennes beskrivelse av en sånn natt her på bloggen. Det viser at det krever mer enn bare å få rusmidlet ut av kroppen- tilfriskning er en mental prosess.

Edru Alkie:-)

Hei, jeg er rusmisbruker i tilfriskning

Her sitter jeg foran skjermen 1 time etter jeg la meg jeg burde sovet nå og jeg var på god vei...på vei inn i en helt vanelig drøm.

Så skjedde det igjen. Plutselig var jeg ute å kjørte bil. (ikke noe uvanelig) med det, så dukket det av en fyr fra rus miljøet opp. Så var jeg utenfor huset hans.

Bang så var jeg tilbake i en rus-setting derfra, tanken gikk videre og pluselig var vi i leiligheten til en annen fyr som var med den gangen, så komme bildene fortløpende på alt det vonde denne fyren gjorde meg gjennom tiden i rus. Så dukker det opp flere personer, en som engang tok mitt parti og ordnet opp. Men så kommer det vonde også denne til tider gjorde mot meg. Greit nok jeg var ikke alltid snill mot disse gutta jeg heller, men trodde jo jeg var det så de bildene kommer ikke.

Videre kommer en ny fyr som også var der opp i hodet mitt. han hører til et annet sted i landet hvor jeg traff han senere igjen, hos felles kjente. Når jeg har kommet så langt orker jeg ikke lenger, smerten blir for stor og jeg må stå opp. BLIR SYKT MYE HUEKJØR.   

Vet ikke annet å gjøre akkurat nå en å dele det her, håpe at noen kjenner seg igjen og kanskje har noen råd. Selv går jeg og legger meg igjen og håper det holder å skrive å kjenne på takknemlighet over at jeg slipper oppleve flere sånne vonde nye ting..

Ha en god natt alle.

Veien mot tilfriskning

En venn av meg sliter på sin vei mot tilfriskning- Hun har latt meg få bruke hennes deling her. Det er noe mange vil kjene seg igjen i og er så beskrivende og helt fra hjertet fortelling. og kan gi rrefleksjoner både til de som sliter med det samme selv, og til de som ønsker et innblikk i en rusmisbrukers  harde vei mot tilfrisknig for å føle seg som et helt menneske igjen. Takk kjære venn, du er på rett vei,

Edru Alkie;-)



Unni -rusavhengig...


Den rosa skyen var et gedigent luftslott ...
Jeg poffet hull i den boblen i natt.

Jeg kan ikke se denne jentas øyne i speilet ,uten å føle skam,redsel og jeg ser ikke annet en feil,feil,feil.
Jeg ser ut som en flodhest.Jeg har uren hud. Jeg søker bekreftelser her på gruppa og våger uansett hva godt jeg hører å tro på gode tilbakemeldinger. Grunnen? Jeg vet bare at jeg er LIVREDD for at jeg "snudde for sent" Jeg liker ikke den jeg er blitt.
Jeg er veldig preget av livet jeg har levd - det merker jeg hver gang jeg prøver å være litt sosial ...Jeg har vært flink som holdt meg i 42 dager nå. Men jeg har ikke forandret på noe ved MEG..


Jeg har 0 rutiner. Sitter på ræva foran datamaskinen dagen lang og legger ut det ting som er en blanding av bryggesjauervitser, visdomsord og for all del. Viktig å ha en kjapp replikk..Noe så dumt. .
Jeg våger jo ikke å treffe mennesker som ønsker å bli kjent med meg - for jeg er sikker på å bli avslørt som den skyggen av meg selv som jeg er blitt.Og jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg skal greie å få tilbake et sunt selvbilde.

Jeg er snart 40 år. Jeg ønsker å kunne slappe av i nærvær av andre mennesker. Det greier jeg aldri. Jeg ønsker å fortsette på min rusfrie vei. Jeg trenger å lære at nærhet ikke er farlig. Jeg må holde meg unna sex. For det er det jeg har spilt på og flyktet i på en destruktiv måte..
Jeg ser den. Jeg ønsker hele tiden å bli akseptert men gjør det ikke selv..Jeg vet innerst inne at jeg er et godt menneske. For jeg er snill mot andre tror jeg. Men jeg greier ikke å ta imot. Hmm. Jeg har bestemt meg for å gå på 90 møter på 90 dager nå.

Regner med og tror at jeg vil føle meg mye bedre etter det. For jeg elsker den følelsen jeg får når er på møter og hører andres delinger. Det er veldig mye jeg kjenner meg igjen i. Det føles alltid godt å ha vært på møte. Selv om jeg på samme tid alltid tenker at jeg også burde dele. Men jeg greier ikke det så mye ennå. Jeg må bare få delt dette med noen nå. Jeg har brukt pep. i natt. Jeg skal slutte å rope; Se så flink jeg er og telle dager. For de dagene var bare halvveis siden jeg ikke har jobbet aktivt med noen plan bortsett fra at jeg har greid å være rusfri.


Føler meg som en zombie. Jeg kommer sikkert til å føle meg dum etter at jeg legger dette ut her. Men jeg gjør det uansett. Kanskje det er det som skal til for å få meg vekk fra facebook og ut i den reelle verden.Ta et skippertak som jeg ser virkelig trengs i mitt liv.
Jeg er rar jeg...Men jeg vet at det er håp. Jeg må bare sette i gang NÅ.- ikke ETTERPÅ ..Uansett om jeg finner på å slette facebook profilen min nå så er en ting sikkert.Jeg gleder meg til Bragdøya til sommeren. Det er mange fine mennesker jeg har fått kontakt med her som jeg ser frem til å møte. Men ikke som den jeg føler meg i dag. Forhåpentligvis er jeg et annet sted i livet i uke 29. (Jeg leser ikke igjennom dette innlegget nå for da sletter jeg det.Det er ingen rød tråd her kanskje. Bortsett fra at jeg ønsker å si at det er nå eller aldri.


TRINN-SPONSOR-SØLIBAT-0 FACEBOOK.-FYSISK TRENING-RUTINER OG TAKKNEMLIGHETSLISTER er hva jeg skal gjøre nå. Tenke positivt om meg selv etter hvert som jeg ser at jeg greier å stå for disse ord. Telle dager på nytt. Denne gangen litt mere stilletiende..Hmmm. Er glad for at jeg har skjønt "greia" Takket være NA s fantastiske program.
Det er det som har gitt meg innsikten. På hva jeg er og på hva jeg ønsker å bli.

Brev fra Mr. Heroin

Dette er et brev fra mr. Heroin, men det kunne like gjerne vært fra fru Amfetamin, eller andre narkotiske stoffer for ikke å snakke om vårt lovlige rusmiddel Alkohol som fort blir en besettelse dersom det ikke brukes med varsomhet. Har man utviklet alkoholisme vil selv den minste drink sette  igang helvete igjen.

Edru Alkie:-)

 

Hei, Hils på meg og jeg skal fortelle deg litt om meg:

Jeg heter HEROIN og jeg ødelegger hjem, river familier fra hverandre, og tar med barna, og det er bare begynnelsen. Jeg er mer kostnadskrevende enn diamanter, mer kostbar enn gull.  Den sorgen jeg bringer er et skue å se. Og hvis du.... trenger meg,..er jeg lett å finne, jeg lever rundt deg, på skoler og i byen,  jeg lever med de rike, lever jeg med de fattige bor jeg nedi gata, og kanskje hos naboen..

Min kraft er enorm, prøv meg så får du se, men hvis du gjør det, kan du aldri bryte fri. Bare prøv meg en gang og jeg kan la deg gå, men prøv meg to ganger, og jeg eier din sjel. Når jeg har deg, vil du stjele, og du vil lyve. Du gjør det du må, bare for å bli høy. Forbrytelsene du begår for den narkotiske rusen vil være verdt gleden du vil føle en stund. Du vil lyve for moren din, du vil stjele fra faren din. Når du ser deres tårer, bør du føle deg trist. Men du glemmer din moral, og hvordan du hevet deg over det. Jeg skal være din samvittighet, skal jeg lære deg mine veier.

Jeg tar barna fra foreldrene, og foreldrene fra barna. Jeg snur folk fra Gud, og separerer venner. Jeg tar alt fra deg, ditt utseende og din stolthet. Jeg skal være med deg alltid, rett ved din side. Du vil gi opp alt. Din familie, ditt hjem, dine venner, dine penger, så vil du være alene. Jeg tar og tar, til du ikke har mer å gi. Når jeg er ferdig med deg, vil du være heldig om du lever.
Hvis du prøver meg, vær advart, dette er ingen lek. Dersom du får sjansen, skal jeg gjøre deg gal. Jeg vil henrykke kroppen din, skal jeg kontrollere tankene dine. Jeg eier deg helt, din sjel vil bli min. Den mareritt Jeg skal gi deg mens du ligger i sengen, stemmene du hører inni hodet ditt. Svetten, ristingen, synene du vil se, jeg vil du skal vite, disse er alle gaver fra meg.

Men da er det for sent, og du vet det i ditt hjerte, at du er min, og vi skal ikke skilles. Du vil angre på at du prøvde meg, alle gjør det.
Men du kom til meg, ikke jeg til deg. Du visste at dette ville skje. Mange ganger ble du fortalt det, men du utfordret min makt, og du valgte å være dristige. Du kunne ha sagt nei, og bare holdt deg unna meg.
Hvis du kunne leve denne første dagen om igjen, hva ville du si? Jeg skal være din herre, vil du være min slave, jeg vil selv gå med deg, når du går til graven din. Nå som du har møtt meg, hva vil du gjøre?
Vil du prøve meg eller ikke? Alt er opp til deg. Jeg kan gi deg mer elendighet enn ord kan fortelle. Kom ta min hånd, la meg lede deg til helvete.

Hilsen Mr. Heroin.

Sliter med Subutex, sidemisbruk og dop-gjeld

En gruppe- venn av meg sliter hardt om dagene. Han er i LAR-systemet og som endel andre så har han et sidemisbruk og  føler livet blir uutholdelig. I tillegg sitter han,som mange andre,  med stor dopgjeld som MÅ ordnes opp i. Kreditorene er jo ikke særlig imøtekommende i rusmiljøer.

Jeg ønsker Arvid all mulig lykke til- at han får orden på tilværelsen, sammen med de han har nær og kjær barna som blir uskyldige ofre når foreldrene er misbrukere.

Edru Alkie;-)

 

Hei jeg heter Arvid og er rusavhengige.

Eg vil begynna å si at dere er en enorm motivasjon for meg og sikkert mange andre! Jeg går på Subuxone og Rivotril og imovane fast, men jeg er kommet til det punktet at jeg vil leve uten.

Jeg har 2 nydelige unger som jeg egentlig har gitt f... i! Eller det  jeg egentlig vil si er at jeg sitter hjemme alene med alt jeg har vært igjennom, livredd for represalier ifra folk jeg skylder penger.

Når det er sagt så holder jeg på betale, men problemet er at jeg bruker så mye ekstra Subutex og andre piller! jeg orker ikke å leve på denne måte, så jeg trenger all støtte jeg kan få....jeg ser at alt kommer helt feil ut på grunn av alt driten jeg putter i meg som gjør meg syk. Jeg er så trøtt at jeg tenker tunge tanker nå!

Jeg ber til gud hver dag om at jeg ikke blir utsatt for vold og trusler og at de to jeg elsker mest av alle vil komme tilbake til meg og kraft til å slutte å ruse meg!

Jeg sitter med en kamp jeg ikke finner ord for inni meg nå, men jeg SKAL klare dette! Jeg vet at jeg ikke skal si hva jeg bruker men jeg måtte få det ut...

Håper jeg ikke støter noen med det!! Hele livet mitt er et eneste rot. Men det finnes faktisk en positiv ting jeg vil dele. Det er at i dag har jeg ikke tatt ekstra Subutex i armen, og tro det eller ei så er jeg stolt av det....

Jeg savner datteren min og sønnen min!!!

Så GUD hjelp meg før jeg dør!!!.

Rusmisbrukeren lider og de nærmeste lider

En venn av meg i en gruppe har latt meg få bruke hennes rørende deling. Hun sliter med de problemene det har medført for hennes sønn.  Både hennes eget liv og misbruk, men også hva det medførte for sønnen som ble født med opiat-abstinenser siden hun gikk på utskrevet Subutex gjennom svangerskapet- Takk for at du deler dete med oss Guro - det ak være både en vekker og bevisstgjøre oss litt mer. Og håper det gåt fint med deg og Joacim.

Edru Alkie:-)

Jeg heter Guro og er rusavhengig.

I dag trenger jeg dere mer enn noen sinne.

Den siste tiden har jeg gått rundt som et "vakum" med ingen kontakt med meg selv, mine følelser og min høyere makt. Jeg har vert i besettelser for å flykte fra meg selv.

Og i dag fikk jeg telefonen som jeg har ventet på.

Jeg har en sønn på 7 år som heter Joacim, som har lidd under min rusing. Allerede før han var født, jeg brukte subutex i hele svangerskapet, og konsekvensene lot seg ikke vente. Joacim ble født med opiat abstinenser og han hadde tøffe måneder med nedtrapping på morfin. Han kom igjennom dette og ble bedre. Men for meg som mor klarte jeg ikke å stå i det følelsemessige, min rusing eskalerte, som igjen førte til at barnevernet hentet han da han var litt over 1 år. Dette var en tøff tid for oss begge.

Heldigvis kom han til en fantastisk fosterfamilie, som forsatt har omsorgen for han.

Joacim har det siste året ver under utredning for russkader og omsorgsvikt ved bup (barne og ungdomspsykiatrisk avdeling). De ringte meg for en time siden og forteller at han ikke har noen direkte russkader, men at han har fått diagnosen, Reaktiv tilknyttnings forstyrrelser. Dette er en alvorlig følelsemessig diagnose.

Så sitter jeg her da full i sorg og skam fordi at jeg har sviktet mitt barn på det groveste, dette gjør virkelig vondt. Og jeg klarer ikke å tilgi meg selv, eller fortelle meg selv at jeg var aktiv i sykdommen, det når ikke inn.

Jeg har egentlig bare lyst til å flykte fra alt, men jeg vet at det ikke gjør situasjonen bedre. Så jeg tar kjangsen på å dele min smerte med dere, for jeg vet at det fungerer.

Takk for at dere hører på meg

 




Rusmisbrukerens tilfriskning tar tid

Hei folkens.

Kåre ga en gripende deling om hvordan livet artet seg for noen dag, selv etter veldig lang rusfri  tid. Det illustrerer godt at det krever mye å få et godt rusfritt liv. Mange uten en rusbakgrunn  tror ofte at bare rusmidlet er borte så er alt OK. Det er ikke det. Det krever mye arbeid med seg selv, psykologiske proble, endre holdninger og synet på seg sel og livet. Mange bruker da NA -Anonyme Narkomane  eller Anonyme Alkoholikere , hvor man deler erfaringer, styrke og håp. Det har reddet mange liv og gitt livskvalitet.

Edru Alkie :-)

 

Hei, jeg heter Kåre og er rusavhengig.
Jeg har ikke lyst men gjør det allikevel; innrømmer at jeg føler meg helt elendig og ubrukelig i dag. Jeg synes det er flaut å skrive det. Jeg føler meg ensom og redd.

Gråtklumpen popper opp i halsen av alt mulig akkurat nå. Jeg kjenner jeg er flau over å ha nesten ti år rusfri og enda ikke har klart å komme meg ut i arbeid. At jeg enda ikke har klart å finne trygghet i relasjoner og for ikke å ha klart å få en kjæreste å dele livet med.

Jeg føler meg stygg, null attraktiv, dum og ikke noe å spare på. Det er lenge siden eller kanskje aldri at jeg har FØLT meg så sårbar som akkurat nå. Jeg er flau fordi jeg føler at jeg ikke har lyst til å begynne å jobbe heller.

Tanken skremmer vannet av meg. Jeg våknet opp i dag med en kjempeklump i magen fordi jeg hadde en avtale om å ringe en potensiell arbeidsgiver. Jeg gjorde dette og vi har en avtale hvor jeg skal være med en dag og se hva jobben går ut på.

Uff, jeg gruer meg til å være med en ukjent person en hel dag. Kjenner på sosialangst. Jeg hater å ha det slik. Jeg skulle ønske jeg kunne føle meg trygg på at jeg er bra nok og ikke denne følelsen av det motsatte. Jeg har jo ikke bare sullet heller disse årene. Jeg har jo tatt videregående skole, addiktologutdannelsen i Sverige og nå for ikke så lenge siden, trailerlappen.

Men i dag klarer jeg ikke å anerkjenne alt jeg har fått til. Føler meg bare ensom, stygg og ubrukelig. Som sagt, jeg føler flauhet så til de grader og sitter akkurat nå og lurer på om jeg skal la være å slenge noe slik ut på veggen her i det hele tatt. Det er ikke bare bare å ha lang rusfri tid heller. Jeg føler meg litt ensom på en måte fordi det er så få med lengre rusfri tid enn meg rundt meg.

Jeg har ikke hørt en NA-deling fra en med lengre rusfri tid enn meg, på det jeg kan huske. Jeg prater jo jevnlig med sponsoren min som har lengre rusfri tid enn meg, men allikevel, jeg trenger å komme meg på noen møter der folk har lengre tid og som jobber effektivt med trinna.

Uff, dette blir veldig rotete men det er akkurat slik jeg føler meg innvendig, så det får bare være som det er. Jeg skal uansett på møte i dag i hjemmegruppa. Er kaffekoker på mandager og i dag håper jeg det kommer mange for jeg trenger disse nydelige menneskene rundt meg. Fy faan, jeg trenger bekreftelser og kjærlighet fra dere i dag for i dag nærmest forakter jeg meg selv.

Tror jeg gir meg der, for egentlig kunne jeg skrevet en million ord til.
Takk for at jeg fikk dele skriftlig, for dette hadde jeg aldri klart å få ut verbalt med noen akkurat nå.

Takk.


                                  illustrasjonsfoto

Avhengighetens veier; Rus- Spill-Bulimi & Medavhengig

En Gruppevenn av meg har slite med mange avhengigheter, eller avhengighetssyndrom som det nå heter. Rus, spill, Bulimi og som medavhengig, dvs en som levver med en misbruker og da nødvendigvis blir syk og preget av det. Hun har kommet langt i sin tilfriskning og vet hva hun må gjøre og absolutt ikke må gjøre. Les legger hennes gripende  deling ut her,Det angår mange og mange ser det ikke hos seg selv før det har gått veldig langt. Jeg takker Grethe for at jeg fikk bruke hennes deling og håper den kan være til hjelp for noen.

Edru Alkie:-)

 

Hei Jeg heter Grethe og jeg er Rus/Spilleavhengig/Medavhengig  i tillegg til Bulimi. Jeg har ikke delt noe veldig personlig her før men synes dette er ei super gruppe som hjelper meg mye, men i dag føler jeg for å dele litt.

Etter jeg ble rusfri gikk jeg utrolig mye opp i vekt halvparten fordi jeg ble gravid og resten fordi jeg kuttet ut rusmidlene.

Helt siden barneårene har jeg hatt ett tvistet syn på meg selv og kroppen min og dette sliter utrolig mye på meg men også på de rundt meg Mye fordi jeg ikke klarer å godta den jeg er og tror da heller ikke så mange andre gjør det

I alle år har mine nærmeste og kjærester spurt hva de skal si og gjøre for at jeg skal vite at de elsker meg, men jeg har bare smilt og samtidig revnet innvendig

Så for ett par år siden traff jeg han jeg i dag er forlovet med og for første gang bare viste jeg at det var ekte, han elsket meg. Vet ikke hvordan og hvorfor, men sånn var det bare, da var jeg også på ett plan i vekten min som gjorde at jeg stod på venting til operasjon. Jeg vet ikke helt hva som skjedde men jeg gikk ned i vekt av egen fri vilje, men da mistet jeg oppfølgingen på sykehuset fordi jeg var kommet ned under sykelig fedme selv om jeg fremdeles er overvektig.

Jeg skeiet ut igjen med maten og tanker om rusmidler begynte å innta hue mitt, ikke fordi jeg vil ruse meg men ta litt så jeg ikke var sulten osv osv.

Jeg har klart å la være og vet jo at for meg er det ikke noe som er litt. Da jeg her for ett par mnd siden begynte å få utbrudd i bulimien igjen ble det nok for meg. Jeg sa ifra nok er nok og jeg vet jo hva som utløser dette.

Så jeg satt en deadline for meg selv frem til nyttår skulle jeg kose meg og ikke bry meg selv så mye. Jeg måtte også si nei til mange av de rundt meg for jeg hadde ikke krefter igjen til meg selv og mine. Så nå har det gått 14 dager uten noe digg o.l jeg har begynt på mine daglige gåturer og jeg har bestemt meg dette skal jeg klare. 30 kilo er jo litt så her må jeg være beinhard, men jeg klarte å bli rusfri uten behandling etter mer enn 20 år der ute og jeg har klart å bli spillefri, men sliter fremdeles med den biten av meg som er medavhengig men har blitt sterkere på det plan også.

Grunnen til at jeg skriver dette nå er at jeg har barnefri min kjære er ikke her og jeg har kjent ett sug etter å døyve det meste av følelsene mine og siden jeg har vært rusfri i fem og ett halvt år nå, er det chips digg osv jeg har brukt for å døyve følelsene mine.

Nå skal jeg ikke det heller så måtte bare skrive om det for å gjøre kvelden litt lettere og mens jeg har skrevet har jeg innsett at det beste jeg kan gjøre for meg selv akkurat nå er ut å gå så jeg logger av her knytter på meg skoene og går en tur Takk for at dere er her klem og en go kveld til dere alle ønskes fra meg

Grethe :-)



Mitt edruskaps prioritet

Hvor mye må/bør jeg egentlig legge i mitt arbeid med edruskapet og egenutvikling for å få et godt edruskap? Å forbli edru og få et godt liv  og kunne ha noe positivt å bidra med til nære, kjære og til mennesker i det hele tatt.  Jeg har i alle fall lært at ingenting kommer rekendes på ei fjøl, og at AA og NA er handlingsprogram.. 

Samtidig hører jeg ofte folk som ikke kan ta på seg det eller det pga har ikke tid etc. Mange av disse faller fra, eller i beste fall, går på evige hvite knoker og blir ikke kvitt russug og uro er min erfaring. Så jeg finner både sikkerhet, trygghet og glede i å være aktivt med i fellesskapet og bidra der jeg kan. Og det er jo takket være AA fellesskapet at jeg har fått ikke bare et liv- men et godt liv.

Jeg gjengir gjerne noen ord som de leser i enkelte grupper og er sakset fra en hønngammel norsk AA-brosjyre;

                                        ________________________

Å bli EDRU er uten unntak det viktigste i livet ditt.  Du kan innbille deg at det er jobben din, hjemmet ditt eller en av mange andre ting som kommer først.  Men tenk etter; Hvis du ikke blir edru og holder deg edru ? vil du verken ha jobb, familie eller helse. Ja ikke engang et liv.

Hvis du er overbevist om at alt annet her  i livet avhenger av at du er edru  har du flerdoblet dine muligheter for å bli edru og fortsette å være edru.

Setter du andre ting foran dette spolerer du alle dine muligheter.

Edru Alkie:-)



Les mer i arkivet » Juni 2013 » Februar 2013 » Januar 2013
Edru Alkie :-)

Edru Alkie :-)

53, Gildeskål

En Tørrlagt alkoholiker & rusmisbruker. Bruker bloggen for egen del som et ledd i å forbli edru og dele mine og andres erfaringer med andre. Og kan det være til hjelp for noen så er det veldig fint. Er ikke fra Gildeskål- men likte navnet

Kontakt mail

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits